![](https://www.niku.no/wp-content/uploads/2022/10/Geordar-Storfosna-1240x710.jpg)
Kjører georadar på storgårder i Trondheimsfjorden
I et stort samarbeidsprosjekt skal arkeologer undersøke flere steder kjent fra Trøndelags historie med georadar. Det moderne utstyret hjelper arkeologene å se ned under bakken på jakt etter forhistorien. Prosjektet starter denne uka med undersøkelser på Storfosna ytterst i Trondheimsfjorden og fortsetter uken etter på Vinne i Verdal.
Pressemelding mandag 3 oktober 2022:
Både på Storfosna og i Vinne er det tidligere funnet hedenske graver både fra eldre- og yngre jernalder, rester etter middelalderske begravelser og svært mange funn med metalldetektor.
– De som har hatt sitt sete på Storfosna har hatt mye makt og må ha kontrollert innseilingen til hele Trondheimsfjorden, sier prosjektleder og arkeolog Geir Grønnesby fra NTNU/Vitenskapsmuseet.
Bønder på land – vikinger på havet
Det er NTNU/Vitenskapsmuseet, Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK), Trøndelag fylkeskommune og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) som sammen har startet prosjektet «Bønder på land – vikinger på havet, Trøndelag fram mot 1030».
Prosjektet setter søkelys på de omfattende omveltningene som tok sted i samfunnet i siste del av jernalderen (merovingertid og vikingtid) og tidlig middelalder. Sentralt står prosesser knyttet til statsdannelsen, religionsskiftet og rikssamlingen i tiden som leder opp mot slaget på Stiklestad i 1030.
Frem til nå er det de skriftlige kildene med Snorres kongesagaer i sentrum som har fått dominere historien.
![](https://www.niku.no/wp-content/uploads/2022/09/Geir-Gronnesby-NTNU-Vitenskapsmuseet.jpg)
![](https://www.niku.no/wp-content/uploads/2022/09/Kart.jpg)
Prosjektgruppa mener de arkeologiske kildene må vektlegges for å komme nærmere hva som faktisk skjedde på Stiklestad og i Trøndelag.
– I det arkeologiske kildematerialet skiller de sentrale områdene i Trondhjemsfjorden seg klart ut. Her er det svært rike historisk kjente gårder, store dominerende gravhauger og et omfattende arkeologisk gjenstandsmateriale, sier arkeolog Knut Harald Stomsvik fra Trøndelag fylkeskommune.
![](https://www.niku.no/wp-content/uploads/2020/05/Manuel-Gabler-1-300x300-1.jpg)
![](https://www.niku.no/wp-content/uploads/2022/09/Multispektralbilde.png)
Bruker moderne metoder
I løpet av de siste tiårene har arkeologien sett en stor utvikling av metoder for å oppdage, undersøke og analysere arkeologisk materiale. Ved hjelp av inngrepsfrie metoder, som laserskanning fra fly (LIDAR) og geofysiske undersøkelsesmetoder kan man for eksempel påvise spor etter bosetning, handelsplasser og skipsgraver uten å sette spaden i jorda.
-Prosjektet vil undersøke store arealer på noen av de viktigste gårdene langs Trondheimsfjorden, og vi er stolte av å ha samlet de to viktigste miljøene innen arkeologisk geofysikk her til lands, sier Manuel Gabler som leder de geofysiske undersøkelsene på Storfosna.
Målet med prosjektet er å utnytte det rike arkeologiske kildematerialet for å skape ny og bedre forståelse for hvordan det vi i dag kaller Norge gjennomgikk store endringer i perioden fra ca. 600 og til 1100 e.Kr. og spesielt Trøndelags rolle i disse endringene.
![](https://www.niku.no/wp-content/uploads/2022/10/Disse-jordene-pa-Storfosna-skal-undersokes.-Foto-Knut-Paasche-NIKU-scaled.jpg)
![](https://www.niku.no/wp-content/uploads/2022/10/Befgaring-pa-Storfosna-for-feltoppstart.-scaled.jpg)
Kontaktpersoner:
- Geir Grønnesby, prosjektleder NTNU/Vitenskapsmuseet geir.gronnesby@ntnu.no Tlf: 91897889
- Knut Paasche, avdelingsleder for digital arkeologi ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) knut.paasche@niku.no Tlf: 99511510