Kjører georadar på Storfosna Denne uka undersøkes flere kjente steder i Trønderlags historie med georadar, som kan vise hvilke spor fra fortiden som skjuler seg under jordene. Foto: Manuel Gabler, NIKU

Kjører georadar på storgårder i Trondheimsfjorden

I et stort samarbeidsprosjekt skal arkeologer undersøke flere steder kjent fra Trøndelags historie med georadar. Det moderne utstyret hjelper arkeologene å se ned under bakken på jakt etter forhistorien. Prosjektet starter denne uka med undersøkelser på Storfosna ytterst i Trondheimsfjorden og fortsetter uken etter på Vinne i Verdal.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken

Pressemelding mandag 3 oktober 2022: 

Både på Storfosna og i Vinne er det tidligere funnet hedenske graver både fra eldre- og yngre jernalder, rester etter middelalderske begravelser og svært mange funn med metalldetektor. 

– De som har hatt sitt sete på Storfosna har hatt mye makt og må ha kontrollert innseilingen til hele Trondheimsfjorden, sier prosjektleder og arkeolog Geir Grønnesby fra NTNU/Vitenskapsmuseet. 

Bønder på land – vikinger på havet 

Det er NTNU/Vitenskapsmuseet, Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK), Trøndelag fylkeskommune og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) som sammen har startet prosjektet «Bønder på land – vikinger på havet, Trøndelag fram mot 1030».

 Prosjektet setter søkelys på de omfattende omveltningene som tok sted i samfunnet i siste del av jernalderen (merovingertid og vikingtid) og tidlig middelalder. Sentralt står prosesser knyttet til statsdannelsen, religionsskiftet og rikssamlingen i tiden som leder opp mot slaget på Stiklestad i 1030. 

Frem til nå er det de skriftlige kildene med Snorres kongesagaer i sentrum som har fått dominere historien.  

Prosjektleder for "Bønder på land - vikinger på havet"Arkeolog og forsker Geir Grønnesby fra NTNU/Vitenskapsmuseet leder samarbeidsprosjektet som har oppstart denne uka. Foto: NTNU.
Med georadar i TrondheimsfjordenI høst skal arkeologene undersøke flere av de kjente historiske storgårdene langs Trondheimsfjorden med georadar. De arkeologiske kildene bør få en større rolle i når historien om statsdannelsen, religionsskiftet og rikssamlingen skal skrives, mener prosjektgruppen. Kart: Manuel Gabler, NIKU.

Prosjektgruppa mener de arkeologiske kildene må vektlegges for å komme nærmere hva som faktisk skjedde på Stiklestad og i Trøndelag. 

– I det arkeologiske kildematerialet skiller de sentrale områdene i Trondhjemsfjorden seg klart ut. Her er det svært rike historisk kjente gårder, store dominerende gravhauger og et omfattende arkeologisk gjenstandsmateriale, sier arkeolog Knut Harald Stomsvik fra Trøndelag fylkeskommune.

Kjører georadarArkeolog Manuel Gabler fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) gleder seg til å ta fatt på arbeidet. Det er han som skal kjøre georadaren og foreta prosesseringen av dataene i etterkant. Foto: NIKU.
MetodeutviklingMed nye og moderne arkeologiske metoder kan vi påvise spor av bosetning og graver uten en arkeologisk utgravning. På dette multispektralbildet trer arkeologiske strukturer tydelig frem. Kartlegging og bearbeiding av Lars Forseth, Trøndelag fylkeskommune.

Bruker moderne metoder 

I løpet av de siste tiårene har arkeologien sett en stor utvikling av metoder for å oppdage, undersøke og analysere arkeologisk materiale. Ved hjelp av inngrepsfrie metoder, som laserskanning fra fly (LIDAR) og geofysiske undersøkelsesmetoder kan man for eksempel påvise spor etter bosetning, handelsplasser og skipsgraver uten å sette spaden i jorda.  

-Prosjektet vil undersøke store arealer på noen av de viktigste gårdene langs Trondheimsfjorden, og vi er stolte av å ha samlet de to viktigste miljøene innen arkeologisk geofysikk her til lands, sier Manuel Gabler som leder de geofysiske undersøkelsene på Storfosna. 

Målet med prosjektet er å utnytte det rike arkeologiske kildematerialet for å skape ny og bedre forståelse for hvordan det vi i dag kaller Norge gjennomgikk store endringer i perioden fra ca. 600 og til 1100 e.Kr. og spesielt Trøndelags rolle i disse endringene. 

Jorder på StorfosnaDisse jordene på Storfosna skal undersøkes. Foto: Knut Paasche, NIKU
SamarbeidsprosjektPå befaring før oppstart. Fra venstre: Bodil Østerås (SNK), Knut Harald Stomsvik (Tflk), Lars Forseth (Trflk) og Geir Grønnesby (NTNU/Vitenskapsmuseet). Foto NIKU

 Kontaktpersoner