Forsker på naturbaserte løsninger i klimatilpasning

Kan naturen selv brukes som verktøy i kampen mot klimaendringene? Forskningsprosjektet NaturAct, finansiert av Norges Forskningsråd og ledet av NGI, har som mål å finne gode naturbaserte løsninger for klimatilpasning ved sikring av sårbare landskaper og kulturmiljøer.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken Facebook Twitter

-Vi må iverksette tiltak som reduserer de negative konsekvensene av klimaendringer, som flom og skred, sier Nina Kjølsen Jernæs, forsker ved NIKU. Hun er prosjektleder for NIKUs bidrag i NaturAct, og skal sammen med Véronique Simon og Erlend Kirkeng Jørgensen undersøke i hvordan lokalbefolkningen tenker omkring kulturmiljøer og behov for klimatilpasning.

Det legges stor vekt på tverrfaglig samarbeid og konsortiet lener seg på tilnærmingen «Systems Oriented Design» som metodikk for samhandlingen.

Konsortiet er ledet av NGI, der NIKU deltar sammen med AHO, NORCE og NTNU.

Nina Kjølsen Jernæs
Nina Kjølsen JernæsNina forsker blant annet på kulturminner og klimapåvirkninger, og er prosjektleder for NIKUs bidrag i Naturactprosjektet. Foto: NIKU.

Hva er naturbaserte løsninger?

En naturbasert løsning utnytter naturens kjente egenskaper til å møte en utfordring, som å dempe flom eller overvann, stabilisere grunn og motvirke skred, med mer. Den baserer seg på bruk av natur, eller å kopiere naturens egne løsninger.

-Man tar utgangspunkt i områdets naturlige utforming og bruker eller ruster opp eksisterende naturtyper og økosystemer, eller etterligner disse, forklarer Jernæs.

Konstruerte løsninger som grønne tak eller vegger hører også inn under denne definisjonen. Dette er løsninger som inspireres av og baserer seg på bruk av natur.

-Til forskjell fra naturbaserte løsninger har vi de grå løsningene i form av sikringsinstallasjoner i stein og betong. De bryter ofte med lokale historiefortellinger, fremstår som fremmedelementer, hindrer grønn vekst og gir negative visuelle effekter, legger hun til.

Véronique SimonVéronique forsker på landskap, kulturmiljø, (immateriell) kulturarv og verneområder, spesielt knyttet til forvaltningsproblematikk og samspillet mellom kultur- og naturverdier i sårbare miljøer. Foto: NIKU.
Erlend Kirkeng JørgensenErlend forsker ved NIKUs nordområdeavdeling. Han er spesialist innen human økodynamikk og forsker på evolusjonen av mennesker og økosystemer i samspill. Foto: Erlend Kirkeng Jørgensen.

Tverrfaglig forskningsprosjekt

Under ledelse av NGI engasjerer NaturAct fem norske forskningsorganisasjoner arbeidet med å finne løsninger for å sikre sårbare landskaper. NIKU bidrar med kulturminnekompetanse og erfaring med klimatilpasningstiltak, og dekker fagkompetanse innenfor bygning, landskap og arkeologi.

I tillegg til NIKUs kompetanse inkluderer prosjektet forskere med ekspertise innenfor naturfare og klimatilpasning, klimaforskere, samfunnsforskere, landskapsarkitekt, og designere.

– Det er nødvendig med et sterkt tverrfaglig samarbeid for å gjennomføre tiltak som minimerer naturskader som et resultat av klimaendringene, fortsetter hun. -NIKU er veldig glade for å være med i dette samarbeidet.

Tre tilfellestudierNIKU leder workshops i tre ulike kulturlandskap. Områdene er valgt ut på bakgrunn av varierte topografiske og klimatiske forhold, med ulike utfordringer. Illustrasjon: NGI.

Systemorientert design sikrer åpenhet

For å sikre et reelt tverrfaglig og ikke minst gjennomsiktig samarbeid gjennom hele prosjektet, benytter Naturact seg av systemorientert design. Denne delen styres av Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Systemorientert design er en arbeidsmetode som egner seg til bruk ved komplekse problemstillinger og hindrer silotenking.

-Dette er viktig for å finne gode løsninger for håndtering av klimaendringene vi står midt oppi, sier Jernæs.

NIKU undersøker ulike kulturlandskap

NIKU leder workshops i tre utvalgte kulturlandskap. Målet er å fange opp refleksjoner og holdninger til kulturverdier, tidligere bruk av områdene, endring av landskapet, risiko for tap, samt muligheter for å fremheve spor av fortiden når alternative naturbaserte løsninger skal utredes.

Områdene er valgt ut på bakgrunn av varierte topografiske og klimatiske forhold, med ulike utfordringer i forbindelse med klimaendringer og farer.

-NIKUs rolle er relevant fordi vi trenger en helhetlig tilnærming til hvordan vi skal håndtere dagens klimaendringer. Ved å også sette søkelys på den lokale kulturhistorien i dialog med lokalbefolkningen, vil man kunne finne grønne løsninger som hindrer og reduserer påvirkningen av naturkatastrofer.

Forsker på tre ulike kulturlandskap

Mesnavassdraget i Lillehammer kommune har flom som et sentralt tema, i tillegg til skogsbruk, bevaring av våtmarker og økologisk påvirkning av omfattende hyttebygging.

Hølenselvavassdraget i Vestby kommune er valgt ut på grunn av utfordringer med flom og vannkvalitet, med mål om å gjenopprette og bevare et multifunksjonelt økologisk system i flomsonen langs elvebredden.

Aurland kommune, som representerer fjordlandskapet på Vestlandet, opplever også hyppigere flom, i tillegg til jordskred og steinsprang. Her er imidlertid er løsningene utfordrende ettersom de fleste bygninger og annen infrastruktur ligger på den flate flomsletten.

Hølen
Hølen 1900-De naturbaserte løsningene må spille på lag med de historiske linjene tilbake i tid. Dette er viktig for beboere, sikrer videre tilhørighet til kulturmiljøet og nærmiljø, og det sikrer videre bruk av områdene som påvirkes av naturkatastrofer, sier Jernæs. Foto: digifoto.
Hølenselva
HølenselvaHølensevavassdraget i Vestby kommune har utfordringer med flom og vannkvalitet. Her ønsker man å ta ibruk naturbaserte løsninger for å gjenopprette og bevare et mulitfunksjonelt økologisk system i flomsonen. Foto: Véronique Simon.

-I tillegg vil løsningene spille på lag med de historiske linjene tilbake i tid som er viktig for beboere, sikrer videre tilhørighet til kulturmiljøet og nærmiljø, og det sikrer videre bruk av områdene som påvirkes av naturkatastrofer, avslutter forskeren.

Prosjektperioden avsluttes i 2026 og vil utvikle ny kunnskap knyttet til implementering, virkningen av naturbaserte løsninger, samt holdninger til denne typen klimatilpasninger.