Når man går av ferga på Edøy på Nordmøre er det bare en liten gåtur opp til Gurisentret, kyst- og pilgrimssenteret viet til formidling av Edøys rike kulturhistorie.

Mest berømt er nok Kulisteinen, ofte kalt Norges dåpsattest, da den har det eldste bevarte bruken av ordet «Norge» her til lands. Men som utstillingen viser, er Smøla også ellers rik på viktig kulthistoriske funn og bygg.

Ved slutten av fjoråret fikk sentret en ny digital dimensjon i form av animerte 3D-modeller av unike nasjonale kulturminner på Smøla, som Edøy kirke, Kulisteinen og Edøyskipet.

Det er Heidi Rognskog Mella og Laila Skaret som har ledet arbeidet fra kommunens side, og NIKUs arkeolog Dag-Øyvind Solem har laget animasjonene og de fleste modellene.

– 3D-modellene er med unntak av Edøyskipet og Edøystjerna laget ved bruk av bildebasert 3D-modellering (ofte kalt fotogrammetri), hvor vi tar hundrevis av foto og setter de sammen.

– Foruten Smøla har turen gått til Oslo og Trondheim, ettersom noen av gjenstandene nå befinner seg der. Til sist ble det laget 4K-animasjoner av modellene for å vekke dem til live for publikum, forteller Solem.

Utstillingen heter Fra sverd til kors, og handler om overgangen fra hedensk tid til kristningen av landet.

Animasjonene vises på store flatskjermer og beveger seg sakte rundt. Disse er nå en del av en større historisk utstilling om Smøla. Utendørs er det lagt opp til en historisk vandring med smarttelefon i hånden. Den viser veg og byr på historiske overraskelser i form av utvidet virkelighet (AR)- og hologramopplevelser på turen i landskapet rundt Gurisentret.

Forestiller seg hvordan Edøyskipet kan ha sett ut

Modellen av Edøyskipet har NIKU laget sammen det østerrikske selskapet 7reasons. Skipet ble oppdaget av NIKUs arkeologer i 2019, men er ikke gravd opp. Modellen er basert på hvordan man tror skipet kan ha sett ut.

– Vi vet ikke så mye om skipet i graven foreløpig. Men framstillingen er basert på det vi vet fra de geofysiske undersøkelsene, kombinert med det vi vet om vikingskip fra før av, forteller NIKUs Knut Paasche, som i tillegg til å lede NIKUs avdeling for digital arkeologi har doktorgrad i rekonstruksjon av vikingskip.

– Det er kun videre undersøkelser av graven som kan gi oss muligheter til å komme nærmere skipets egentlige utforming. Det er altså ikke mye vi vet om hvordan skipet så ut, men framstillingen er slik vi kan forestille oss at det har sett ut dersom dette er et vikingskip fra 8-900 tallet.

Digital dokumentasjon en naturlig videreføring av NIKUs arbeid

Siden NIKU allerede arbeider med registrering, dokumentasjon og rekonstruksjon av arkeologiske kulturminner, er det et helt naturlig neste steg å lage modeller av dem som kan vises for publikum.

– Som arkeologer dokumenter vi arkeologiske funn for å sikre kildeverdien. Men vi synes det er vel så viktig at et bredere publikum blir kjent med kulturminnene. Det er digitale modeller perfekt til, forteller Dag-Øyvind Solem.

Alt fra arkeologiske gjenstander til stående kulturminner i form av gravhauger, fredete hus eller kirker er i så måte interessant.

Solem og Paasche synes flere burde la seg inspirere av det Smøla kommune og Gurisenteret gjør for å bringe kulturminnene nærmere folk.

– På Gurisenteret har de virkelig vist hvordan digitale modeller, kombinert med både tradisjonelle utstillinger og levende formidling, gir flotte opplevelser for både unge og gamle besøkende sier Knut Paasche.