![Taubanesentralen på Hiorthamn med Longyearbyen i bakgrunnen_ingress](https://www.niku.no/wp-content/uploads/2019/09/Taubanesentralen-på-Hiorthamn-med-Longyearbyen-i-bakgrunnen_ingress.jpg)
Hvordan bevarer vi kulturminner i nord i et endret klima?
InterReg-prosjektet Adapt Northern Heritage (ANH) har som målsetting å lage nettbaserte hjelpemidler og verktøy for lokal forvaltning. Svalbard er et av casene.
Det er også et viktig mål for prosjektet å lage et nettverk for lokal forvaltning. De verktøyene som skal utvikles er:
- Metode for risiko- og sårbarhetsvurdering
- Metode for tiltaks-planlegging
- Kunnskapsbank med klimaendringens effekter på kulturmiljøene, skader og tiltak/metoder for bevaring
I sommer har prosjektet besøkt det ene norske case-området, som ligger på Svalbard. Det andre norske case-området er Aurland.
– På Svalbard er vi på Hiorthamn som er en forlatt gruvelandsby som ligger like over fjorden for Longyearbyen. Hiorthhamn brukes i utprøving av metodene for risiko- og sårbarhetsvurdering og tiltaksplanlegging, sier Anne-Cathrine Flyen.
Flyen er sivilarkitekt og har ansvar for Case Svalbard. NIKUs prosjektleder for Adapt Northern Heritage er avdelingsleder for Bygning Annika Haugen.
![Den internasjonale prosjektgruppa fra ADH](https://www.niku.no/wp-content/uploads/2019/09/Den-internaasjonal-prosjektgruppa-diskuterer-tiltak-knyttet-til-kysterosjon-2-scaled.jpg)
![Selv om Hiorthhamn ligger nær Longyearbyen er det stor isbjørnfarre. Under sommernes feltarbeids-periode var det 5 isbjørn som lusket rundt i Isfjord-området. Foto: V.V.Martens/NIKU](https://www.niku.no/wp-content/uploads/2019/09/ANH-i-felt-isbjørnsikring-scaled.jpg)
NIKU er ansvarlig for case Svalbard og dessuten for å utvikle den nettbaserte kunnskapsbanken for effekter av klimaendringer, skader og tiltak.
Vi hadde også feltarbeid i gruvelandsbyen i 2018. Da var hovedoppgaven å prøve ut -og videreutvikle metoden for risiko- og sårbarhetsvurdering. Under årets feltarbeid var metoden for tiltaksplanlegging under utprøving, sier Flyen.
![Plankefortau i Hiorthamn](https://www.niku.no/wp-content/uploads/2019/09/Gangbane-lagt-oppe-på-fredet-treverk-scaled.jpg)
![Bølger og av og til også fjordis – selv om det er svært lenge siden isen la seg på Adventfjorden nå – bryter ned strandbrinken på Hiorthhamn. Restene etter et lokomotiv og dens skinnegang ligger nedenfor erosjonskanten og vitner om sterke krefter – selv om selve kanten bare er noen 10-talls cm høy. Kysterosjon er en av nebrytningsmekanismene som ANH-prosjektet ser nærmere på i Hiorthhamn. Foto: AC Flyen/NIKU](https://www.niku.no/wp-content/uploads/2019/09/Kysterosjon-Hiorthhamn-scaled.jpg)
![To av de internsjonale partnerne under en pause i regnet på Hiorthhamn. Carsten Hermann fra Historic Scotland er den internasjonaleprosjektlederen og Theres Sonehag fra Riksantikvarieembetet i Sverige er assisoert partner. Foto: AC Flyen/NIKU](https://www.niku.no/wp-content/uploads/2019/09/To-av-prosjektdeltakerne-underen-liten-pause-på-Hiorthhamn-scaled.jpg)
– Hiorthhamn er valgt som caseområde fordi kulturmiljøet her er utsatt for en lang rekke med naturlige nedbrytningsprosesser og dessuten også menneskelig bruk og slitasje, sier Flyen.
Samarbeid med CULTCOAST
Forskningsprosjektet CULTCOAST, som startet opp året etter Adapt Northern Heritage ser på nedrytningsprosesser og overvåking av Arktiske kulturmiljøer i kystområder.
Dette prosjektet samarbeider med Adapt Northern Heritage og har derfor også Hiorthhamn som et av sine caseområder.
CULTCOAST-prosjektet var også på feltarbeid på Hiorthhamn sommeren 2019.
![Solifluksjon, jordsig eller jordflytning](https://www.niku.no/wp-content/uploads/2019/09/Jordsig-scaled.jpg)
![Råte er en aktiv nedbrytningsmekanisme på SValabrd. Tidligee forskning utført av NIKU og Mycotem AS har vist at det er Husnettsopp (latin: Leucogyrophana mollis) som er den mest aktive råtesoppen på øygruppa. Den har et typisk nedbrytningsmønster i pæler ved at den begynner midt inne i stokken ogjobber seg utover. Bildet viser deler av en av taubanebukkene i Hirothhamn som fraktet kullet i «kibber» ned fra gruva høyt oppe i fjellsiden og ned til sjøen. Råte er en av nebrytningsmekanismene som ANH-prosjektet ser nærmere på i Hiorthhamn. Foto: AC Flyen/NIKU](https://www.niku.no/wp-content/uploads/2019/09/Råte-scaled.jpg)
Prosjektet ledes av Historic Environment Scotland (HES), og partnere er NIKUs Bygningsavdeling, Minjastofnun Island (Cultural Heritage Agency og Iceland) og Riksantikvaren.
I tillegg er det flere assosierte partnere, blant annet Riksantikvarieämbetet i Sverige, Aurland kommune i Sogn og Fjordane samt Sysselmannen på Svalbard.
Adapt Northern Heritage avsluttes i 2020. Da skal også de nettbaserte metodene være ferdige.