Gravfunn fra Clemenskirkegården i Oslo Forskere fra Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU), Kulturhistorisk museum (KHM) samt University of North Carolina, har analysert skjelettene til tjue individer gravlagt på Oslos eldste kjente kirkegård. Foto fra utgravningen i 1970: Ole Egil Eide, Riksantikvaren

Vis meg skjelettet ditt og jeg skal si deg hva du har spist

Og kanskje til og med hvordan du levde livet ditt? Skjelettene til de første innbyggerne i Oslo vitner om både variert og stabilt kosthold i en periode med store endringer.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken Facebook Twitter

Hva kan dietten til de første innbyggerne i Oslo fortelle oss om hverdagslivet i en by som vokser frem? Forskere fra Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU), Kulturhistorisk museum (KHM) samt University of North Carolina, har analysert skjelettene til tjue individer gravlagt på Oslos eldste kjente kirkegård, Clemenskirkegården.

Spesialist på skjelettanalyseElise Naumann er arkeolog hos NIKU og spesialist isotopanalyser av skjelettmateriale.
Ruinene av Clemenskirken i OsloI området rundt denne er gravene funnet. Foto: Sgraff/Wikimedia Commons

Samme kosthold hele livet

I en nylig publisert forskningsartikkel deler de resultatene fra undersøkelsene. Konklusjonen er at middelalderens osloborgere hadde et variert kosthold som i stor grad holdt seg stabilt gjennom hele livet.

– Individene vi har undersøkt representerer de første generasjonene av Oslos befolkning, fra tidlig på 1000-tallet til ca 1200. I overgangsperioden fra siste del av vikingtida til tidlig middelalder var det store endringer i hvordan folk levde og bodde. I tiden denne perioden endret osloområdet seg fra å ha spredt gårdsbebyggelse til en etablert urban bosetning. Dette har på mange måter endret levevilkårene for menneskene som levde her. Vi synes jo det er et spennende resultat at den tidlige bydannelsen ikke ser ut til å ha ført med seg endringer i kostholdet, sier Elise Naumann fra NIKU, en av forskerne bak den nye studien.

Grav fra kirkegårdens eldste faseBilde fra utgravningen av på begynnelsen av 1970-tallet. Foto: Ole Egil Eide, Riksantikvaren

Matvaner gir innblikk i hverdagslivet

I en sak på forskning.no forteller  Naumann om hvordan mange tidligere undersøkelser som har blitt gjort av kirkegårder fra middelalderen handler om gravskikk og ritualer knyttet til døden. Hun trekker fram at analyser av kosthold er en metode for å lære mer om hvordan folk har levd. Sett i sammenheng med annen forskning gir et enda mer helhetlig bilde av menneskers liv i middelalderen.

– Å skaffe seg mat er en vesentlig del av et menneskes liv, og i tillegg har aktiviteter knyttet til mat, samt selve måltidet, hatt viktige sosiale funksjoner. En videreføring av mattradisjoner innebærer også en videreføring av en rekke andre aktiviteter, handlinger som har vært en viktig del av menneskers hverdag i middelalderbyen. På denne måten bringer analyser av menneskelige levninger oss nærmere middelalder-samfunnet og hvordan enkeltindivider har levd sine liv.

Hele forskning.no-saken om artikkelen finner du her.