Elgeseter er et kjent navn og område for de fleste med noe kunnskap om Trondheim, under boligstrøket i Klostergata 47 og 60-62 finnes restene etter Elgeseter kloster. Klostergata skal oppgraderes med ny veioppbygging og utskiftning av teknisk infrastruktur i forbindelse med bygging av den nye Nidarøhallen. For å sørge for at kulturminnene i området ikke går tapt gjør NIKU arkeologiske undersøkelser.

– Vi har gode kilder på hvor Elgeseter kloster lå, forteller arkeolog og prosjektleder Chris McLees, men det er mye vi ikke vet om hvordan klosteret var bygd, hvordan området var og hvordan munkene levde. Det håper jeg vi får mer kunnskap om i sommer.

Augustinerkloster fram til reformasjonen

Elgeseter kloster er antatt grunnlagt i 1180-årene, og var i middelalderen brukt av augustinermunker.  Det ble muligens bygget på et sted som tilhørt en eldre gård, og lå nær brua som gikk over Nidelven like ved Nidarosdomen. Klosteret var i bruk av augustinerne fram til reformasjonstiden på midten av 1500-tallet, og i en kort periode av den lutherske biskopen i etterkant av reformasjonen, før det ble brent ned av svenske tropper i 1564.

– Selv om mye bygningsstein ble fjernet fra klosteret på 1600-tallet, vet vi at deler av steinfundamentene fremdeles finnes her. Om vi gjør steinfunn kan vi lære mer om steinhuggerkunst og kirkearkitektur i middelalderen, og kanskje også mer om forholdet mellom klosteret og byen på andre siden av elva.

På jakt etter både middelalderpollen, vikingtid – og kanskje Harald Hardråde

Klosteret har vært en viktig del av byens historie i middelalderen, og er kanskje spesielt kjent fordi det var her Harald Hardråde etter hvert ble begravet. Levningene hans er enda ikke funnet, men prosjektleder McLees er vel så interessert i pollenspor som i en potensiell kongegrav.

– Augustinermunkene var gode på både jordbruk og hagestell. Derfor vil vi lete med spesiell interesse etter frø og pollen som kan si noe om hva munkene dyrket.

At området er godt egna for dyrking er sannsynligvis en av grunnene til at munkene valgte å bygge klosteret akkurat her. Derfor øyner også arkeologene håp om å finne spor etter aktivitet i området fra før klosteret ble etablert.

– Vi vet at det har vært jordbruk og agrarbosetting i området også før middelalderen. Om vi kunne funnet spor etter vikingtid, merovingertid og kanskje til og med bronsealder, hadde det vært en fantastisk bonus, sier McLees.

Det skal ikke gjøres en fullstendig utgravning av området, men punktvise undersøkelser spredt over området. Slik får arkeologene en rekke kikkehull ned i fortiden.