Nytt forskningsprosjekt om klimaendring og kulturminner
Klimaendringene merkes ekstra godt i nordområdene og kulturminnene her er dermed spesielt sårbare. I prosjektet CULTCOAST skal forskerne finne de beste metodene for å overvåke og beskytte kulturminner i fare for å forsvinne.
Hvorfor er kulturminner i nordområdene så viktige?
Oppvarming av Arktis skjer omtrent dobbelt så fort som det globale gjennomsnittet, og klimaendringene her fungerer som et slags varslingssystem for hva resten av verden har i vente. Kulturminnene og -miljøene her er derfor ekstra sårbare.
NIKU har nå fått midler fra Forskningsrådets miljøforskningsprogram til å kartlegge effektene av klimaendringene på kulturminner i nordområdene – men også for å finne ut hva vi kan gjøre for å begrense skadene av endret vær og miljø.
Vibeke Vandrup Martens er arkeolog og prosjektleder for det nyoppstartede prosjektet CULTCOAST. Hun mener at klimaendringer er noe av det mest aktuelle å ta for seg akkurat nå.
-Den globale oppvarmingen overstiger all frykt, og det går i en forrykende fart. I nordområdene går det aller raskest. Kulturminner vi for noen få tiår siden anså som godt beskyttet av permafrost og havis, er nå ekstremt sårbare. Kysten er værhard, og økende temperaturer, endringer i nedbørsmønster, hyppigere og sterkere stormer, stigende havnivå, flom og skred er noe av det kulturminner og – miljø i nord utsettes for.
I tillegg til klimaendringene, utsettes kulturarven her for økende påkjenninger fra turisme og samfunnsmessig utvikling.
CULTCOAST er et tverrfaglig forskningsprosjekt ledet av NIKU, med mål om å finne de beste metodene for å overvåke, forvalte og bevare kulturminner i nordområdene.
Prosjektet pågår i 2019-2023, og er støttet av Forskningsrådets program for miljøforskning – MILJØFORSK.
Spor etter gruvedrift og hvalfangst
Forskerne vil ta for seg kulturminner på Svalbard og Andøya. De første områdene de skal gjøre feltarbeid i, er Hiorthamn og Russekeila på Svalbard.
– Kulturminnene her forteller mye om levemåte og næring i nord. I Hiorthamn finnes det fortsatt spor etter gruvedrift, og vi finner rester etter bygninger, maskiner og ulike løse gjenstander. Russekeila, på sin side, har vært en betydelig fangststasjon hvor vi fortsatt kan se spor av boliger, arbeidsrom, ankringsplasser og gravsteder, forteller Vandrup Martens.
Siden kulturminnene og -miljøene i nordområdene er varierte og klimaendringene de utsettes for er sammensatte, vil forskningsgruppa gjenspeile dette. I tillegg til arkeologi, vil gruppa være sammensatt av forskere med bakgrunn fra bygningsvern, geografi, kvartærgeologi og klimaforskning. Forskerne skal kartlegge, overvåke og samle data fra både over og under bakken.
Første runde med feltarbeid gjennomføres i august i år på Svalbard, mens feltarbeid på Andøya vil skje i 2020. På Andøya er det kulturminner helt tilbake fra jernalderen, og forskerne vil dermed studere flere århundrer med norsk historie.
Resultatene kan redde kulturminner andre steder
Kulturminner fra nordområdene er valgt som tema både på grunn av deres særegne historie og på grunn av overføringsverdien. Om forskerne greier å finne gode metoder for å overvåke, dokumentere og bevare kulturminnene her, kan de foreslå tiltak for å sikre historien andre steder i verden.
– Nordområdene er en slags sensor for klimaendringer i resten av verden, forteller Vandrup Martens.
– Effektene merkes tidligere i nord, så vi håper at resultatene fra CULTCOAST kan ha overføringsverdi og bidra til å også redde kulturminner som enda ikke er utsatt for like store trusler som disse, både i Norge og globalt.
Interessert i å følge med videre?
I løpet av prosjektet vil vi fortløpende legge ut nyheter fra prosjektet på prosjektsiden for CULTCOAST på niku.no og på NIKUs Facebook-sider. De som er interessert i å sette seg mer inn i tema kan også ta en titt på strømmingen fra frokostmøtet vi arrangerte 27. mars med tema klima og kulturminner. Her presenterte Vandrup Martens blant annet dette prosjektet.