Konsekvensutredninger er nå et godt etablert system og et sentralt instrument i arealforvaltning. Det brukes for å måle gjennomførbarheten av nye prosjekter og vurdere betydningen av endringer som følge av disse aktivitetene.

Forskningen viser at det enda ikke er et optimalt verktøy til å evaluere innvirkningen på kulturarvsverdier eller lokale verdier knyttet kulturlandskap og kulturmiljø. Men vi trenger ikke en mer spesialisert praksis for å gjøre kulturarven mer synlig.

Hva er en konsekvensutredning?

En konsekvensutredning er en kartlegging og vurdering av de potensielle miljø- og samfunnsmessige virkningene som vil komme av en arealplan eller et tiltak (Store Norske leksikon). Dette gir informasjon slik at beslutningstakerne får oversikt over konsekvensene av tiltaket før det gjøres vedtak.

En konsekvensutredning er altså en metodikk for å vurdere problemer relatert til endringer eller forstyrrelser av et miljø forårsaket av mennesker og/eller av naturlige prosesser. Det omfatter klimaendringer, endringer i økosystemer, tap av biologisk mangfold, endringer i hydrologiske systemer og urbanisering for å nevne noen.

Konsekvensutredninger bygger på mange profesjonelle erfaringer og vitenskapelig kunnskap som krever stor bredde i fagområde og tiltak.

Kulturarvens plass i utredningene

Likevel, er det fageksperters erfaring at kulturarvsfeltet er en relativt dårlig adressert komponent i konsekvensutredningsprosessen. Faget ligger ved et veiskille mellom miljøkonsekvensutredning (Environmental Impact Assessment, EIA) og sosialkonsekvensutredning (Social Impact Assessment, SIA), avhengig av om fokuset er landskap, arkeologi, by, samfunn, stammefolk eller noe annet.

Internasjonal forskning viser at, i et veldig sektorisert system der mange utreder ulike fagområder, har både kulturarv, kulturminner og kulturlandskap blitt tildelt liten plass. Hva trenger vi for å gjøre kulturarven mer synlig?

Les hele blogginnlegget på Kulturminnebloggen.