Arkeologiske gjenstander fra etter 1537
NIKUs nye doktor, Chris McLees har studert en problematisk del av norsk kulturminneforvaltning og kunnskapsproduksjon som kan oppsummeres i et årstall - 1537
McLees har forsvart sin avhandling Materialities of Modernity and Social Practice in Trondheim c.1500-1800: An Archaeological Contribution to the Study of Post-Medieval Norway.
Norges Lov om kulturminner gir omfattende vern til forhistoriske og middelalderske arkeologiske kulturminner som er eldre enn innføringen av den protestantiske reformasjonen i 1537.
Med enkelte unntak verner lovverket derimot ikke begravde avsetninger, strukturer og gjenstander som er yngre enn 1537; disse kan dermed ødelegges uten arkeologisk registrering, skriver McLees i en oppsummering av avhandlingen.
Hvorfor 1537-skillet er problematisk
I motsetning til andre land, inkludert de skandinaviske naboene, skrives følgelig de siste 500 årene av Norges historie nærmest utelukkende av historikere, bygningshistoriskere og etnologer som bruker de kildene de har til rådighet.
En av avhandlingens sentrale påstander er at gjennom å ekskludere fortidens materielle rester fra den historiske diskursen, reduserer vi vår forståelse av fortidens historiske kompleksitet.
Arkeologiske kulturminner utgjør et verdifullt arkiv av kildemateriale som kan bidra meningsfylt til vår forståelse av liv og samfunnspraksis i fortiden, inkludert perioden mellom reformasjonen og nåtid. Vi er i ferd med å miste dette arkivet gjennom ødeleggelse og forfall, skriver McLees.
Å påvise verdien av arkeologi som en kilde til kunnskap om fortiden, samt behovet for kildens beskyttelse og integrasjon i den historiske diskursen, står dermed sentralt i denne studien.
Foreslår å etablere forskning på etterreformatorisk arkeologi
Med utgangspunkt i dette har avhandlingen tre hovedmålsettinger:
- å vurdere norsk kulturminnelovgivning og forvaltningspraksis slik de berører etter-reformatorisk/nyere tids arkeologi,
- å etablere en preliminær forskningsagenda og et teoretisk rammeverk for studiet av etter-reformatorisk/nyere tids arkeologi i Norge,
- og å karakterisere og analysere et utvalg av nyere tids arkeologiske materiale gjennom å benytte dette rammeverket.
McLees konkluderer med at arkeologi har en verdifull rolle ved å bidra med kunnskap om samfunnets utforming i fortiden basert på gjenstander.
Den materielle kulturen, tingene, forteller om dagliglivet og hendelser som ikke har blitt dokumentert i de historiske dokumentene.
Gjennom å studere både historiske og arkeologiske kilder kan man avdekke og fortelle andre historier enn det som er mulig med bare en av kildene. En historisk arkeologi som tar for seg perioden etter 1537 kan slik berike og utvikle historien og forståelsen av historiske perioder fram til i dag