Hvordan måler man miljøgevinsten av å bevare bygninger fremfor å erstatte dem? Ny artikkel gir svar.

Gamle hus kan bidra til grønn omstilling

Hvordan måler man miljøgevinsten av å bevare bygninger fremfor å erstatte dem? Ny artikkel gir svar.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken Facebook Twitter

Fredrik Berg ved NIKU og Mie Fuglseth fra Asplan Viak utvikler i en ny artikkel i Journal of Architectural Conservation resultatene fra en norsk livsløpsanalyse som sammenligner nettoklimafordelene fra oppussingen av et bolighus fra 1930-tallet med bygging av en ny tilsvarende bolig i samsvar med moderne krav.

Oppgradering av hus gir klimafordeler

Resultatene viser at nennsom oppgradering av den eldre bygningen har sine fordeler i et klimagassperspektiv.

– For den nye bygningen tar det mer enn 50 år for de opprinnelige utslippene fra byggingen å bli oppveid av effektene av lavere energiforbruk i bruk, sier Fredrik Berg som er bygningsantikvar og forsker hos NIKU.

Innbyggerne sitter med nøkkelen

Resultatene understreker betydningen av utslipp fra bruk av bygningsmaterialer i begge scenarier, og at innbyggerne spiller en kritisk rolle med hensyn til å realisere de forventede energibesparelsene.

Forfatterne konkluderer med at materiell bruk og brukeradferd har en avgjørende innvirkning på klimagassutslipp i et livssyklusperspektiv, og at fortsatt bruk av historiske bygninger bør fremmes i miljøpolitikk og tekniske forskrifter.

Les artikkelen gratis her