Trondheim har en mye lengre historie enn man tidligere har trodd

Gjennom arbeidet har historien til området hvor Torvet i dag ligger blitt avdekket og undersøkt lag for lag. Fra Torvet ble tørt land i eldre jernalder og frem til i dag har menneskene på Nidarneset avsatt spor og lag som kan fortelle om bruken av området og historien til menneskene som holdt til her.

88 000 gjenstander, av blant annet keramikk, glass, metall og jern, danner et stor del av kunnskapsgrunnlaget for denne boka. Det samme gjør 600 kg dyrebein, 990 kg slagg og 120 kg brent leire.

– På Torvet har vi bosetningsspor som går tilbake til eldre jernalder (eldste datering 12–203 e.Kr.) og som strekker seg fram til bybrannen i 1681, og videre oppover gjennom historien, til anleggelsen av Torvet og fram til i dag. Hele denne historien har vi samlet i boka, fortelle Cadamarteri.

Rehabiliteringen av Torvet åpnet for nye muligheter

– Uten Trondheim kommunes rehabilitering av Torvet hadde heller ikke disse arkeologiske utgravningene funnet sted, forteller Cadamarteri.

Som en del av planleggingen av det nye Torvet foretok NIKU forundersøkelser, hvor noen mindre hull ble gravd spredt utover Torvet. Ut fra dette kunne de se at det var i nordøstre og sørøstre del av Torvet det i størst grad var bevart arkeologiske materiale fra byens tidlige historie.

– Forundersøkelsen viste at det arkeologiske materialet, selv om det var forstyrret av tidligere byggarbeid og andre typer inngrep, kunne kaste nytt lys over et område i byen og tidsperiode som var svært lite utforsket og påviste spor fra perioder og aktiviteter som vi har få eller ingen spor av i det historiske materialet eller i det arkeologiske materialet fra resten av byen.

Utenfor middelalderbyen og utenfor interesse

– Forundersøkelsen i 2014 påviste tydelige spor for at dagens Torvet ble anlagt over bygninger og bakgårder som inngikk i bebyggelsen som lå ved byens utkant på 1600-tallet, sier Cadamarteri.

Trondheim ble ifølge sagaene grunnlagt av Olav Tryggvasson rundt år 997 e.Kr. Det har lenge vært kjent at hoveddelen av middelalderens Trondheim lå øst for Nordre gate i nord og øst for Munkegata i sør. Området vest for disse gatene, som vi i dag kjenner som Torvet, var stort sett åker og enger, frem til den nye byplanen ble anlagt etter bybrannen i 1681.

– Da vi startet utgravningen på Torvet sto vi altså overfor et enormt område med fredet middelaldergrunn som skulle graves ut, som i svært liten grad hadde blitt undersøkt tidligere. De skriftlige kildene hadde gitt oss noen hint om hvordan området kunne ha sett ut og hvordan det hadde blitt brukt, men det var et stort lerret som skulle blekes, forteller Cadamarteri

At dette området lå utenfor tettbebyggelsen gjennom hele middelalderen medførte at Torvet, helt frem til 1993, lå utenfor det området som ble prioritert i forhold til forskningsinnsats og vern.

– Fra slutten av 1800-tallet og fram til 1990-tallet ble det gjort noen få arkeologiske utgravninger på Torvet, uten at dette virkelig ga svar på hva som foregikk i dette området før Torvet ble anlagt i 1681. NIKUs utgravning er dermed den mest omfattende undersøkelser som noensinne er gjort av dette området.

Gjør byhistorien tilgjengelig for alle

De arkeologiske undersøkelsene i 2014-2020 har en gang for alle innlemmet Torvets i Trondheims lange historie. Hvem bodde på Torvet i Trondheim? Hva gjorde de her? Hvilke bygninger sto her? Det offentlige rommet på Torvet brukes av alle i byen, og historien til Torvet er en del av vår felles kulturarv. Nå er funnene og resultatene fra det arkeologiske prosjektet tilgjengelig i denne boka.

– På samme måte som det offentlige rommet som Torvet brukes av alle mener vi at funnene og resultatene fra det arkeologiske prosjektet skal være tilgjengelig for alle, avslutter Cadamarteri.

Boka «Torvet i Trondheim» kan kjøpes fra Museumsforlagets hjemmesider.