Bryn Gardsmeieri Bryn Gardsmeiri i Trysil lager geitost, og er en av gårdene som har bidratt i Biokuma. Foto: Eva Svensson

Et mangfoldig jordbruk krever utvikling av regler, salgskanaler og kunnskap

De to siste årene har forskningsprosjektet Biokuma sett på vilkårene for å drive småskala matproduksjon i Norge og Sverige, og med Hedmark og Värmland som studieområder. Selv om interessen for å kjøpe lokalt og økologisk produsert er økende, er det likevel vanskelig for små produsenter å drive økonomisk lønnsomt.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken

Pressemelding fra Interreg-prosjektet Biokuma, september 2022

I prosjektet Biokuma, som er finansiert av Interreg Sverige-Norge, har norske og svenske forskere kommet opp med forslag til hvordan man nasjonalt, regionalt og lokalt kan bedre vilkårene for å drive småskala bruk og gårder.

Forskerne har arbeidet sammen med gårder i Hedmark og Värmland. I tillegg har interesseorganisasjoner, myndigheter og utdanningsinstitusjoner bidratt inn i prosjektet. Det er tilbakemeldingene fra disse som danner grunnlag for anbefalingene fra forskerne.

 

SkogsbeiteBedre tilrettelegging skogsbeite er et av ønskene fra småskalaprodusentene i prosjektet. Foto: Margareta Dahlström
Hilde Rigmor Amundsen Forskeren påpeker hvordan mangfoldig og variert drift er ivaretakelse av kultur- og naturarv.

Småskalaprodusentene tar vare på kulturarv

De små jordbruksprodusentene kjennetegnes ofte av at de driver med flere typer virksomheter og drift samtidig. Det er gårder som både kan ha ulike former for dyrehold og som dyrker et mangfold av grønnsaker.

– Denne formen for variert drift har vært vanligere historisk, men er nå i mindretall. De fleste jordbruksprodusenter i dag spesialiserer seg på en eller to typer produksjon, forteller Eva Svensson fra Karlstads universitet.

Ved å drifte mangfoldig på denne måten, ivaretar småskalagårdene ikke bare en tradisjonell måte å drive gård på, men også biologisk mangfold og kulturhistorie. Det er dette som er biokulturell arv. Denne driftsformen er også mer dyre- og miljøvennlig.

– Dyrking av gamle kornsorter og bruk av skog som beitemark, er bare to eksempler på ivaretakelse av biokulturell arv. Ofte ser vi et stort biologisk mangfold og et åpent landskap der hvor det holdes flere typer dyr, og disse beiter ute, forteller Hilde Rigmor Amundsen fra Norsk institutt for kulturminneforskning.

Mange av disse gårdene ligger på steder hvor det har vært gårdsdrift siden jernalderen, noe både arkeologiske funn, gravhauger, stedsnavn og landskap forteller.

Men de færreste småskalaprodusenter tenker på seg selv som opprettholdere av tradisjon.

– Mange av bøndene vi snakker med, tenker kanskje heller at det de gjør er innovativt og moderne, siden det står i motsetning til den i dag dominerende ensarta produksjonen, sier Amundsen videre.

Eva SvenssonDagens regelverk ofte tilpasset storskalaprodusentene, kan Eva Sensson fra Karlstads universitet fortelle.

Småskalaproduksjon må bli økonomisk lønnsomt for å ha en framtid

Hvilken tilrettelegging kan gjøres lokalt, regionalt og nasjonalt for å bedre vilkårene for småskalaprodusentene?

Dette har forskerne i Biokuma noen forslag til.

– Dagens regelverk er ofte tilpasset storskalaprodusentene, og noe av det vi oppfordrer norske og svenske myndigheter til er å i større grad se på hvordan man også kan ha regler i jordbruket som gjør det lett å produsere i mindre skala og mer mangfoldig, sier Eva Svensson.

I samtaler med gårder på begge siden av grensa har det også kommet fram at gårdene ønsker seg mer samarbeid med kommunen for å få tilgang til gode salgs- og utsalgssteder.

Effektive salgskanaler er et alfa og omega for at gårdene skal lykkes økonomisk.

– Gårdene vi har snakket med selger via Reko-ringer, markeder, egne gårdsbutikker og mange andre kanaler. Men salg tar ofte mye tid, og et felles ønske fra gårdene er bistand til å bygge opp forutsigbare og gode salgskanaler, sier Margareta Dahlstrøm fra Karlstads universitet.

Ønsker flere gode salgskanalerÅ få solgt varene effektivt er viktig for at småskalaprodusentene skal lykkes. Foto: Christina Knowles
GårdsbutikkerFlere av gårdene, som her på Alm Østre, har egne utsalg. Foto: Hilde Amundsen

Håper politikere, forvaltning og organisasjoner tar resultatene i bruk

Forskerne har, i tillegg til samtaler med gårdene, sett på lover og regelverk i begge land. De har også kartlagt salgskanaler og utdanningstilbud.

Forskernes ønske er at resultatene fra prosjektet leses og tas i bruk av nasjonal, regional og lokal forvaltning, interesseorganisasjoner og andre som jobber for å bedre vilkårene for småskalaproduksjon i dag.

– Det er mange som ikke forstår hvor viktige disse gårdene er for å holde jordbrukets kulturarv levende, og det håper vi flere blir mer bevisst på i framtiden. Denne måten å drifte på er positivt for klima, for dyrevelferd, artsmangfold, levende steder og ivaretakelse av historien, avslutter Hilde Rigmor Amundsen.