Postgården Arkeolog Tomo Dolovic undersøker områder i Postgården som har vært dyrkningslag i middelalderen.

Håper å finne en av Trondheims middelaldergater

I bakgården til Trondheims gamle posthus er NIKU nå i ferd med å grave ut et område i utkant av middelalderbyen, og i den forbindelse kanskje finne både en av byens eldste gater og svaret på hvorfor noen gravde ned en sølvskatt i åkeren her for nesten 1000 år siden.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken Facebook Twitter

Området arkeologene undersøker har ligget i den nordlige utkanten av middelalderbyen. De skal grave her fordi Nye Hjorten Teater skal etableres på tomta, og da må arkeologene først sikre sporene fra fortiden som skjuler seg under bakken.

– Vi tror at dette området ble tatt i bruk først på slutten av 900-tallet, og at det har vært dyrket mark her fra 1000-tallet og helt fram til 12-1300-tallet. Det stemmer med det vi har funnet så langt, som for det meste er spor etter dyrkningsaktivitet, forteller prosjektleder Ingeborg Sæhle.

Hun forteller at det fra før av er avdekket tykke dyrkningslag inne i bakgården, og analyser viser at det har blitt dyrket hvete eller havre her, og muligens også belgfrukt.

I forbindelse med etableringen av Nye Hjorten Teater i Trondheim skal NIKUs arkeologer grave ut bakgården til det gamle hovedposthuset i Dronningens gate, samt deler av gateløpet i Apotekerveita.

Arbeidet utføres våren/sommeren 2022, på oppdrag fra E. C. Dahls Eiendom.

– Også landsbrukslandskapene som har ligget i tilknytning til byene er spennende. De gir mye kunnskap om kost og hverdagsliv i byen i vikingtid og middelalder. I tillegg forteller den senere overgangen fra landbruksområde til bebyggelse oss mer om utvidelsene av byen og befolkningsvekst, sier Sæhle

Håper å finne en av Nidaros’ hovedgater

Utgravingen omfatter også deler av Apotekerveita, som er et gateløp med røtter tilbake til middelalderen.

– Gateløpet var da kjent som Langstrete, og var en av byens hovedgater fra nord til sør. Etter bybrannen i 1598 ble denne utvidet, og fikk deretter navnet Bredegate.

ApotekerveitaDagens Apotekerveita følger en av Trondheims eldste gateløp. Denne gaten håper arkeologene å finne.
Ingeborg og kuppelsteiner. Postgården 2022.
Kan være spor etter den etterreformatoriske BredegatenIngeborg Sæhle viser fram et kuppelsteinlag som kan tilhøre en av de yngste fasene av gateløpet.

Gateløpet har gjennomgått flere transformasjoner gjennom tiden, og selv om man vet omtrent hvor det har gått, er det enda ikke påvist arkeologisk nord for Dronningens gate.

– Vi har funnet rester av sandlag og kuppelstein som kan tyde være spor etter det  eldre gateløpet, forteller Sæhle.

Ingeborg SæhleArkeolog Ingeborg Sæhle har ansvar for utgravningene i postgården, som i middelalderen lå i utkanten av byen.sølv

Tett på kirke og kirkegård

Da Posthuset ble bygget i 1909 fant man skjeletter i den sørlige delen av eiendommen, mot det som i dag er Dronningens gate, og i 1932 ble det også funnet skjeletter under nabotomta i vest.  Dette  tyder på at det har vært en kirke og kirkegård i nærheten.

– Vi tror ikke vi finner spor av kirken eller kirkegården akkurat her vi graver nå, men det er interessant å bli kjent med kirkegårdens avgrensninger og nærområde. Har dette vært en kirke plassert i et åkerlandskap?

I 2019 hadde NIKU en mindre utgravning i den sørlige dele av bakgården og fant her en emaljert kristusfigur, en kopi av et såkalt Limoges-arbeid. Denne figurtypen finner man ofte i middelalderkirker.

– Slike gjenstandsfunn kan forhåpentligvis hjelpe oss med å forstå hva slags kirke dette har vært og hvordan den har blitt brukt, forteller Sæhle videre.

Så langt er det i årets utgraving ikke funnet noe som kan knyttes til den mulig nærliggende kirken, men arkeologene har fortsatt håp om at det kan dukke opp bygningsstein eller lignende i fyllmassene.

Karen Ørbog Oftedal
Utgravningen pågår utover sommerenArkeolog Karen Ørbog Oftedal er en av de som jobber på posthustomta.

Hvorfor havnet det en sølvskatt i åkeren?

I 1950 fant noen gravearbeidere en fantastisk sølvskatt på tomta hvor det nå graves. Sølvskatten bestod av nesten 1000 mynter og myntfragmenter, to flotte brystkors i sølv, og en rekke andre fragmenter, tråder og stykker av sølv.

– Selve skatten var pakket inn i bjørkenever, og ble funnet langt nede i den arkeologiske sekvensen, så alt tyder på at noen bevisst har gravd den ned her.

De fleste av myntene var tyske og angelsaksiske penninger, men skatten inneholdt også mynter fra en rekke andre steder, blant annet kufiske dirhemer og  hiberno-nordiske, danske og svenske penninger. De yngste myntene var danske penninger preget av Hardeknut (1035–42),  og skatten er derfor gravd ned på stedet en gang etter 1035.

– Noen ny skatt forventer vi nok ikke å finne, men ved å bli bedre kjent med området håper vi å få en bedre forståelse av hvorfor noen valgte å gjemme en skatt som dette akkurat her, avslutter Sæhle.