Utgravninger i Rådhusgaten i Tønsberg Arkeologer fra NIKU graver nå flere steder i Rådhusgaten. Undersøkelsene skjer i forbindelse med gjennomføring av plan for overvannshåndtering i Tønsberg sentrum. Her har arkeolog Håkon Skudem funnet en skosåle av lær. Foto: Sara Langvik Berge, NIKU.

Arkeologiske undersøkelser i Rådhusgaten i Tønsberg

Arkeologer fra NIKU er i gang med utgravninger i Rådhusgaten i Tønsberg, midt i den historiske delen av Norges eldste by. Undersøkelsen skjer i forbindelse med gravearbeider i handlegata.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken

Rådhusgaten ligger i skrånende terreng fra Storgaten og Tønsberg Torv og ned til sjøen, innenfor den sentrale delen av middelalderbyen. Gaten har tidligere båret navnene Krøgergaten og Kirkegaten.

Nær havna

På 1000-tallet gikk strandlinjen omtrent midt i gaten, og beveget seg nedover mot Nedre Langgate i tiden frem mot 1700-tallet. Havnefronten har altså stadig flyttet seg nedover i gata gjennom hele middelalderen.

Utfyllingen av havneområdet har ført til avsetninger med bryggekar og havneutfyllingslag. Disse lagene inneholder spor etter menneskelig aktivitet og kalles kulturlag.

Oppgradering av vann- og avløp i Rådhusgaten

I forbindelse med gjennomføring av plan for overvannshåndtering i Tønsberg sentrum skal blant annet eldre infrastruktur som vann- og avløpsledninger og -kummer byttes ut. I tillegg skal det etableres et nytt avfallssug og vannarrangement i betong.

Arbeidene vil foregå i Rådhusgaten, fra krysset mellom Rådhusgaten og Storgaten til krysset mellom Rådhusgaten og Nedre Langgate.

Undersøkelsene finansieres av Tønsberg kommune, og de arkeologiske undersøkelsene planlegges å gjennomføres i løpet av 2022.

RådhusgatenPå 1000-tallet gikk strandlinjen omtrent midt i dagens Rådhusgate. Strandlinjen, og havna, flyttet seg stadig lengere nedover gaten mot Nedre Langgate.
KulturlagNederst i Rådhusgaten har arkeologene støtt på bevarte kulturlag. Foto: Sara Langvik Berge, NIKU.

Mektige kulturlag med gode bevaringsforhold

-Vi vet fra flere tidligere undersøkelser at kulturlagene kan være inntil 4 meter tykke i enkelte deler av tiltaksområdet, sier Hanne Ekstrøm Jordahl. Hun er leder for NIKUs Tønsbergkontor og prosjektleder for undersøkelsen.

-Slike mektige kulturlag er ofte fuktige og lufttette og har gode bevaringsforhold for organisk materiale som tre og lær. I Rådhusgaten inneholder de trolig flere lag og faser med bygningsrester, ulike former for veifar, og i tillegg er de sannsynligvis svært funnrike.

Fuktige og lufttette kulturlagKulturlagene inneholder spor etter menneskelig aktivitet og kan være bevart i flere meters tykkelse. Foto: Sara Langvik Berge, NIKU.
DokumentasjonFunn og strulturer blir dokumentert og målt inn. Utgravingene vil foregå i hele 2022. Foto: Sara Langvik Berge, NIKU.

Funn av gateløp og glassperle

Tidligere undersøkelser har påvist et middelaldersk gateløp i sørvestre del av Rådhusgaten.

–Dette gateløpet er trolig en allmenning som har forbundet Stræti med bryggeområdet, fortsetter Jordahl.

Arkeologene var på forhånd spente på om de ville finne igjen mer av den mulige allmenningen.

– Bare et par dager etter oppstart støtte vi på et gateløp i form av trebrolegging i minst tre faser. Under det nederste tredekket var det også en steinpakning som vi tror kan være del av det første tråkket i veifaret.

 

PerleEt av de fineste funnene så langt, er denne perlen av mørkeblått glass. Den har trolig hengt rundt halsen på en av Tønsbergs bedre stilte borgere i middelalderen. Foto: Sara Langvik Berge, NIKU.
Middelaldersk gateløpArkeologene har funnet flere faser med trebrolegning øverst i Rådhusgaten. Gunhild Høvik Hansen peker på den yngste fasen. Foto: Sara Langvik Berge, NIKU.

Dagens gate er mye bredere enn den var tidligere, og det er derfor stor sannsynlighet for at det kan være bevart bygningsrester inntil middelalderens gateløp. Gjenstandsfunn og naturvitenskaplige prøver kan være med å belyse hva slags aktivitet som har foregått i de eventuelle bygningene og i veifaret i middelalderen.

– Tidligere utgravninger i krysset mellom Rådhusgaten og Nedre Langgate har vist en særlig høy funntetthet sammenlignet med andre steder i byen, informerer prosjektlederen. – En av de finere tingene vi har funnet til nå på dette prosjektet, er en mørk blå glassperle.

Flere av prosjektets hovedproblemstillinger handler nettopp om bruken av byen og havnen, ferdselsårer mellom disse, og den sosiale topografien i denne delen av middelalderbyen.

Tydelige kulturlagDe mørke lagene i denne grøfta er kulturlag fra midddelalderen. Arkeolog Gunhild Høvik Hansen renser opp og dokumenterer. Foto: Sara Langvik Berge, NIKU.

Positivt for Tønsberg

–Oppgradering av gateløpet og den samtidige arkeologiske undersøkelsen vil nødvendigvis medføre en del gravearbeid og avstengte områder, men vi er opptatt av at dette skal bli en positiv opplevelse for Tønsbergs innbyggere, sier Jordahl.

–Det vil bli muligheter for å komme tett på, få snakke med arkeologene og se spennende gjenstander og strukturer i løpet av sommeren og høsten. Det er bare å følge med på Facebookgruppen Arkeologi i Tønsberg, for oppdateringer og annonsering av omvisninger, avslutter hun.