Workshop om småskala og bærekraftig landbruk
Bøndene som driver med småskala matproduksjon har en hverdag preget av hardt arbeid og mange utfordringer. Hvordan kan vi sikre at varierte og mangfoldige produksjonsformer, som kan ivareta både kultur og natur, er en mulighet også i framtida? Dette var tema for første workshop i forskningsprosjektet Biokuma.
Hva er ditt første matminne? Det var det innledende spørsmålet til deltakerne når forskningsprosjektet Biokuma – Biokulturell arv og alternativ matproduksjon, hadde workshop i slutten av januar.
– Svarene frembrakte bilder av barndommens favorittretter, fra brunost til efterrättskräm, og speilet hvor viktig mat er for oss følelsesmessig, forteller Eva Svensson fra Karlstads universitet, prosjektleder og en av forskerne i prosjektet.
Forskningsprosjektet Biokuma (Biokulturell arv og alternativ matproduksjon) tar for seg vilkårene for å drive småskalajordbruk i Norge og Sverige.
Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk institutt for kulturminneforskning, Karlstads universitet og Høgskolen i Innlandet. Prosjektet er finansiert av Interreg Norge-Sverige.
Svenske og norske bønder i samtale om hverdagen som småskalabonde
På workshopen deltok svenske og norske bønder fra Värmland og Hedmark som driver småskala jordbruk basert på tradisjonelle metoder, som gjerne innebærer en kombinasjon av korn- og grønnsaksdyrking og dyrehold, og med flere husdyrraser.
Noen driver med grønnsaksdyrking og eggproduksjon, andre holder buskap for kjøtt og dyrker eget fôr. I tillegg var det med deltakere som jobber med å sikre interessene til småskalabøndene i begge land.
– Tidligere under prosjektet har vi besøkt fire gårder, to i Värmland og to i Hedmark, intervjuet og hatt feltarbeid. Vi har sett på hvilke spor etter eldre jordbruk som finnes, hva slags jordbruk de driver i dag, og hvordan denne formen for gårdsdrift kan spille en rolle for bevaring og utvikling av kulturarv og biologisk mangfold, forteller Hilde Rigmor Amunsen fra NIKU.
Infrastruktur, byråkrati og spørsmål om framtiden
Intervjuene med gårdene lå til grunn for spørsmålene som ble diskutert på workshopen. Spørsmålene dreide seg blant annet om:
- Infrastruktur: Finnes det meierier som kan hente og foredle melk fra gårdene? Finnes det slakteri i nærheten så dyrene ikke må transporteres over lange strekninger?
- Regler og byråkrati: Hvilke behov har gårdene for informasjon og støtte for å kunne navigere i myndighetenes regler og retningslinjer?
- Tidsbruk: Småskaladrift krever mer manuelt arbeid, og gir begrensa muligheter til å ta seg fri. I tillegg er det stadig et spørsmål om det finnes noen som er villig til å ta over gårsdriften etter dagens bonde.
- Skjæringspunkt mot skogbruk: Det industrielle skogsbruket står gjerne i motsetningen til bøndenes ønske om skogsbeite for dyrene. Hvordan kan disse to interessene ivaretas samtidig?
Muligheter var workshopens tema. Ideene som kom opp i samtalen handlet blant annet om hvordan man kan øke kunnskap og vilkår, skape bredere nettverk, politikkens rolle, samt forslag som mobile slakterier og gårdsbesøk som attåtnæring.
Temaene fra denne workshopen skal følges opp med en ny workshop med fokus på utdanning, kunnskapsoverføring og salgskanaler, fra REKO-ringer til plukkomater.