Georadardata kan fortelle bønder mer om grunnforhold og hvor dreneringsgrøftene ligger under matjorda.

Arkeologer vil gi bønder underjordiske kart

Georadardata kan fortelle bønder mer om grunnforhold og hvor dreneringsgrøftene ligger under matjorda.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken

Når arkeologene ser etter kulturminner, er biproduktet detaljerte kart over dreneringsgrøfter på åkrene.

Nå ønsker de å tilgjengeliggjøre disse dataene og i tillegg tilby georadartjenester til flere jordbrukere og andre som kan ha interesser av å kartlegge noe under bakken.

Arkeologene fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har jobbet i over ti år med utvikling og bruk av georadar og andre fjernmålingsteknologier.

Noen av funnene har vært oppsiktsvekkende, som vikingskipsgravene på Gjellestad og på Edøy. Men denne typen funn er sjeldne.

Nå kan imidlertid et langt mer vanligere funn komme bønder til gode.

– Vi vet at mange bønder ønsker en bedre oversikt over dreneringen på åkrene sine. Og noe av det vi ser mest av moderne aktivitet i våre datasett er dreneringsgrøfter og dreneringsrør, sier Knut Paasche som leder avdelingen Digital arkeologi i NIKU.

For arkeologene er dreneringsgrøfter litt uheldig siden det gjør det vanskeligere å se de arkeologiske strukturene innimellom grøftene. Derfor tegner de ut alle dreneringsgrøftene slik at de arkeologiske strukturene kommer bedre fram.

– Biproduktet av dette er detaljerte kart over dreneringssystemene på åkeren. Dette er kart som grunneier får dersom de ønsker det etter at vi er ferdige med våre undersøkelser.

Slik kan en åker kartlegges geofysisk.
Oversikt over grunnforholdVed å kartlegge dreneringsgrøftene kan bønder nå gå inn med "kirurgisk presisjon" for å reparere eventuelt ødelagte rør. Kart: Lars Gustavsen, NIKU
Knut Paasche, NIKU
Knut PaaschePaasche er avdelsingsleder for Digital arkeologi i NIKU. Foto: NIKU

Sitter på store mengder høyoppløselige georadardata

NIKUs arkeologer sitter på teknologi som hjelper dem med å dekke stor områder på kort tid.

Vi har muligheten til å montere radarantennene tett-i-tett i et system som kan festes på et terrengkjøretøy. Vi kan kjøre i ca. 10 km/t, og dekker områdene vi kjører helt systematisk med litt overlapp på hver kjørte linje, sier arkeolog Lars Gustavsen i NIKU.

Dette gjør at arkeologen nå kan dekke inntil 30-40 mål per dag. Radarsystemene er GPS-styrt, slik at resultatene har centimeter-posisjonering. Resultatene fra undersøkelsene er derfor veldig nøyaktige og har samtidig høy oppløsning.

– Datasettene har en oppløsning på 10 x 10 cm, altså representerer hver pixel i datasettene en rute på 10 x 10 cm i virkeligheten, sier Gustavsen

– I tillegg har vi tilgang til programvare som lar oss prosessere store mengder data på kort tid. Det gjør at vi nå kan generere tolkbare data allerede noen timer etter at vi er ferdige i felt, sier Gustavsen.

De siste årene har arkeologene kjørt hundrevis av timer med georadar.

– Per i dag har vi dekket omtrent 12 kvadratkilometer med høyoppløselige georadardata. Dette er så vidt vi vet en av de største datamengdene som eksisterer av dette slaget, og vi vil gjerne dele.

Georadarsystemet som ble brukt er av typen MIRA fra Guideline Geo og videreutviklet til bruk for arkeologiske formål.
GeoradarsystemetGeoradarsystemet som ble brukt er av typen MIRA fra Guideline Geo og videreutviklet til bruk for arkeologiske formål. Bieffekten er god oversikt over dreneringsgrøfter og andre grunnforhold. Foto: NIKU

Kan lokalisere dreneringsgrøfter presist

Arkeologene ser ofte svært omfattende dreneringssystemer i datasettene, og gjerne flere systemer som er lagt over hverandre over tid.

Dette kan tyde på at en har sett det som mer hensiktsmessig å legge nye rør over åkeren, i stedet for å vedlikeholde og reparere de gamle systemene.

– Kanskje er det et resultat av at eksisterende grøftekart har vært ganske omtrentlige med tanke på nøyaktighet eller at de er ufullstendige? En slik kartlegging er en fordel for planlegging og drift av åkerarealene. I tillegg kan vi på denne måten unngå at det trekkes nye grøfter, noe som kan skade arkeologiske kulturminner som befinner seg nede i bakken, sier Gustavsen.

– Samtidig unngår vi at nye dreneringsgrøfter ødelegger arkeologiske kulturminner under bakken, sier Gustavsen.

 

Georadar_ved_Hjerkinn_3
SnøkjøringGeoradarsystemet med belter for kjøring på vinter. Foto: NIKU
NIKUs georadarsystem har gjort mange store oppdagelser de siste årene.
KartdataNIKU har spesialkompetanse på geradardata og kan utarbeide oversiktlige og nøyaktige kart over undergrunnen. Foto: NIKU

Ser også andre geologiske fenomener

Gjennom bruk av georadar kan arkeologene også se andre geologiske fenomener og spor etter moderne aktivitet.

– I tillegg til dreneringsgrøfter har vi god kompetanse på å lokalisere gamle elveleier, gamle flomområder og gjenfylte og utplanerte områder, sier Paasche.

Også andre geologiske parametere slik som nivå på vannspeilet og toppen av grunnfjellet kan kartlegges på denne måten, og nå ønsker arkeologene å samarbeide med andre forskningsinstitutt for å se om det lar seg gjøre å bruke allerede innsamlede data til jordsmonnskartlegging.

Ifølge Paasche kan arkeologene fra NIKU også spare grunneiere og utbyggerne for en rekke utfordringer rundt hva som befinner seg nede i bakken, eksempelvis i forbindelse med grunnboringer.

– Så her er det bare å ta kontakt, avslutter Paasche