Alterskapet i Ringsaker er velbevart og er det eneste av sitt slag i Norge.

– Mer enn 100 skulpturer befolker de rike scenene i alterskapet som ble produsert i Antwerpen tidlig på 1500-tallet.

Det sier Tone Olstad som er malerikonservator i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Olstad leder arbeidet med Ringsakerskapet.

– I Norge har vi bevart i underkant av 100 alterskap eller fragmenter av alterskap og cirka 30 av disse står i dag i en kirke. Men få er så velbevart og unikt som alterskapet i Ringsaker kirke, sier Olstad.

Det er bare noen få kirker i Norge som har bevart de katolske alterskapene i de opprinnelige middelalderkirkene. Det gjelder for eksempel i Mariakirken i Bergen og Trondenes kirke i Harstad.

– De fleste alterskap har dessuten blitt endret eller bygget om, for å tilpasses det reformerte kirkerommet, for reparasjon eller konservering, eller fordi tidens retning og smak krevde endringer, sier Olstad.

Alterskapet i Ringsaker kirke har derimot gjennom skiftende tider og endringer i kirkerommet stått tilsynelatende uendret i den kirken det ble plassert i tidlig på 1500-tallet.

Det er uvanlig.

Presten bestilte seg selv inn i alterskapet

Alterskapet i Ringsaker ble produsert i Antwerpen rundt 1530. Både laugets og byens merker finnes på skulpturer og selve skapet.

Skapet ble gitt til kirken av sogneprest i Ringsaker (1514-1544) og kannik til Hamar, Anstein Skanke.

Skanke kan ha bestilt det allerede da han studerte i Rostock, hvor han var innskrevet som student i 1513.

Og hvorfor gjorde han det?

– Var Antwerpenskapene det «hotteste» ettersom han ikke bestilte et nordtysk alterskap?, spør Olstad.

Uansett så har Skanke plassert seg selv i tavla slik at han er synlig både når fløyene er åpne eller lukket.

– På den nordre, venstre fløydøren sees Salome med Johannes døperens hode. Hun hadde opprinnelig en påfugl til høyre for seg, men i dag finner vi Skankes knelende portrett malt oppå påfuglen, sier Olstad.

Og konservatorene har funnet ut at maleriet var ferdig malt da Skanke ble plassert i det.

Når skapet er åpent sees Skanke med Johannes døperen bak seg, «skviset inn» i Nådestolen sentralt i korpus.

Skapet ble transportert med båt til Norge og trolig først til Oslo. Men deretter?

– Her vet vi rett og slett ikke. Kanskje kom det med slede på snøen og så over et islagt Mjøsa? Høyst sannsynlig fulgte også en kurer fra verkstedet med.

Alterskapet i Ringsaker – et av få bevarte alterskap fra Antwerpen

Alterskapet i Ringsaker kirke er et av de cirka 180 bevarte alterskapene som er produsert i Antwerpen.

– Der finnes skap som ligner, særlig alterskapet fra Oplinter som nå står i Royal Museum of Art and History i Brussel. Vi har sammenlignet disse to skapene. De har vært sitt særpreg og er ulike i detaljene, men teknikker og virkemidler er de samme, sier Olstad.

Skulpturscenene er satt sammen av mange elementer. Her har flere hender vært i arbeid parallelt. Scenen med Marias kroning inneholder for eksempel ca 60 store og små enheter.

– Det åpne alterskapet domineres av forgylte flater. Når skapet ble åpnet må det nærmest ha blendet 1500-tallets betraktere. Selv i dag er det trengsel i kirken når skapet åpnes første påskedag eller i forbindelse med julen, sier Olstad.

Detaljer i dekoren viser forgyllernes og malernes profesjonalitet i den nitidige og samtidig rasjonelle utførelsen.

– Stempeldekoren og grafittoen, – sagt å være typisk for Antwerpen -, de malte dekorbordene og dekoren på klesdrakter sammen med stempeldekoren, samt de dekorerte bakveggene i nisjene er viktige dekorelementer, sier Olstad.

På sideveggenes nisjer er rød, tekstilimiterende dekor lagt på tinnfolie. Akkurat denne type dekor er kun funnet på ett annet Antwerpenskap.

Nitidig arbeid med skulpturscener

Innredning i skulpturscenene er sannsynligvis montert tre ganger.

– Første gang som bart treverk for å justere størrelser på elementene og se til at forbindelser passet. Skulptørenes arbeid ble da kontrollert og stemplet eller merket med en hånd, forklarer Olstad.

– I den andre monteringen ble det markert hvilke områder som skulle forgylles eller males, og hvilke områder som ble skjult og ikke skulle ha ytterligere behandling.

Ifølge konservatoren er det tydelig at unødvendig arbeid og unødig bruk av materialer og arbeidstid måtte unngås.

– Særlig gullet var dyrt, og laugstatuettene forbød bruk av annet enn ekte gull der det skulle være gyldne flater. Arbeidet er rasjonelt utført. Kun det som sees er malt, sier Olstad.

Når alle elementer var ferdige, ble alterskapet ferdigmontert. Noen detaljer ble malt etter siste montering på verkstedet, eller i kirka.

Nevnes under Den nordiske Sjuårskrigen

Historikeren Gerhard Schøning besøkte Ringsaker kirke i 1775. Han beskriver allerede da den «…prægtige og kostbare Alter Tavle, hvis Liige nu neppe findes her til Lands…»

Men alterskapet er omtalt tidligere flere ganger.

Alterskapet er omtalt allerede i 1567 under Den nordiske Sjuårskrigen. Men den første sikre omtalen finnes i biskop Jens Nilssøns visitasberetning fra 1594.

I Norvegia Illustrata fra 1651 beskrives alterskapets skjønnhet og tilstand:

«…Paa samme Tavle kand mand se mange skiønne Historier og Konstriig og treffeligt Arbeyde og er endu saa rød som den nylig var forgyldet …».

Tidlig på 1700-tallet kommenterer presten at det ved hovedkirken «…findes en smuk og berømmet Altertafle…»

I 1899 skrev presten at kirken besøkes av mange turister og at ved den stadige opp- og gjenlukking av de tunge fløyene på alterskapet «ramponeres den lidt efter lidt. Man kan også se at den bærer Forfaldets Præg».

I 1924 noterte sogneprest Jens Brochmann i Kallsboka at altertavlen rimeligvis er blitt en del ramponert i årenes løp. Støvtørring med hønsevinge og forsøk på vask av altertavlen har skadet den, for som Brochmann også sier, tåler ikke malingen og gullet vann.  Brochmann lister løse deler han har funnet og limt på plass.

Alterskapet ble behandlet i perioden 1968-1982 av Riksantikvarens malerikonservatorer.

I 2019-2020 undersøker og behandler NIKU alterskapet på oppdrag fra Riksantikvaren.