Hvordan forvalte kultur- og naturarven på Hardangervidda?

Hvordan mener de som bor og lever tett på Hardangervidda at nasjonalparken best forvaltes? En gruppe forskere fra prosjektet PARKAS har nylig vært i Uvdal og Jønndalen for å spørre lokalbefolkningen om nettopp det.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken Facebook Twitter

Uvdal og Jønndalen i nordøstre ytterkant av Hardangervidda har et unikt kulturlandskap preget av en over tusenårig historie med landbruk, utmarksbruk, gårds- og seterdrift. For prosjektleder Véronique Simon fra NIKU er det viktig at det er meningene til de som lever og bor i nasjonalparkområdet høres når beslutninger om området tas.

– Personene som bor i og bruker disse områdene daglig, har ofte en annen forståelse enn forvaltende myndigheter av hva de viktigste lokale verdiene er. Skal innbyggerne ha tillit til forvaltningen, må de også oppleve å bli hørt.

PARKAS (Building trust to environmental policy as catalyst for a green transition) er et tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert over fire år (2018-2021) gjennom Norges forskningsråds MILJØFORSK-program.

PARKAS er ledet av NIKU med forskere fra NIVA, NIBIO og Nordlandsforskning, samt en gruppe forskere fra flere europeiske land.

Les mer her.

Dr. Véronique Karine Simon
Véronique Simon er prosjektlederVéronique Karine Simon er arkitekt og forsker, og ansatt i NIKUS avdeling for kulturarv og samfunn.

Kulturarv og naturdrift tett sammenkoblet

Nore og Uvdal kommune hjalp forskerne med å komme i kontakt med folk i Uvdal og Jønndalen med ulike yrker og interesser, alle personer med tilknytning og kjennskap til området. Gjennom samtalene kom det tydelig fram hvordan natur- og landskapsvern er tett sammenvevd med kultur- og driftshistorie.

– For mange av de vi snakket med har nesten alt i naturen en funksjon, og lokalbefolkningen sitter på detaljkunnskap om nasjonalparken. Kulturarven og tradisjonene lokalt er i stor grad knyttet til forvaltning av landskapet. 

Simon mener at denne kunnskapen er en nøkkel til å sikre det biologiske mangfoldet og en bærekraftig bruk av naturen for framtida.

– Tilbakemeldingene fra lokalbefolkningen hjelper oss i å sikre naturvernområder som miljøressurs og gode for samfunnet i sin helhet, uten at det går ut over lokale bruksinteresser og verneverdier, sier Simon.

Ønsker å skape grunnlag for ny miljøpolitikk og kulturarvforvaltning

NIKU er nå inne i andre år av forskningsprosjektet PARKAS, som handler om å skape forståelse og tillit mellom mellom offentlig forvaltning av naturvernområder og beboere i nærliggende samfunn. Et av prosjektets viktigste mål er å legge grunnlaget for en ny miljøpolitikk og kulturarvforvaltning, med bærekraftig drift og ivaretakelse av kulturarv som idealer.

I løpet av vinteren 2019-2020 planlegger forskergruppa å ta turen tilbake til Jønndalen og Uvdal for flere intervjuer og innspill. De skal også se på resultatene her fra i sammenheng med innspill fra beboere nær den andre nasjonalparken forskningsprosjektet tar for seg; Svartisen.

Følg tettere med på PARKAS-prosjektet på nettsiden parkas.niku.no.