Utgravning av den påviste delen av kirkegården pågår

Elgeseter kloster kommer til syne

NIKUs arkeologer graver i sommer fram spor etter augustinerklosteret på Øya i Trondheim. Deler av klosterkirkens fundamenter og rester etter kirkegården er blant funnene de har gjort foreløpig.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken Facebook Twitter

I sommer undersøker NIKUs arkeologer området rund Elgeseter kloster på Øya i Trondheim. Augustinermunkenes klosteranlegg som ble bygd på slutten av 1100-tallet har lenge vært skjult under bakken, men nå begynner arkeologene å finne de første restene etter anlegget.

Augustinermunkenes klosterkirke sannsynligvis funnet

Prosjektleder for utgravningen, Chris McLees, forteller at de nå har funnet fundamentet av en større steinbygning, som sannsynligvis er klosterkirken.

– I et av de syv hullene vi har laget ned i bakken, har vi funnet et kraftig murfundament, som består av større og mindre stein lagt i en grøft. Hvis våre antagelser om at dette er det sørøstre hjørnet av koret i selve klosterkirken stemmer, har vi nå anledning til å kartfeste ruinen ganske nøyaktig i dagens terreng.

Hele området hvor klosteranlegget har vært skal ikke graves opp, og arkeologen foretar kun såkalte «kikkehullsundersøkelser», hvor de graver på utvalgte punkter.

På oppdrag fra Trondheim kommune utfører NIKU i perioden mai-september 2019  arkeologiske undersøkelser i Klostergata, i området hvor Elgeseter kloster har ligget.

Klosteret er antatt grunnlagt 1180, og var i bruk fram til det ble ødelagt i andre halvdel av 1500-tallet

Murfundament sett mot sørvestDette kan være fundamentet til koret i klosterkirken
Menneskekjeven under fremrensing.. Elgeseter kloster
Menneskekjeve under fremrensing Arkeologene har funnet kirkegården med intakte graver - men også løse skjelettrester og fragmenter av menneskebein.

Klosteranlegget plyndret for stein

McLees forklarer videre at det er tydelig at klosteranlegget ble grundig plyndret for byggestein etter klosterkirken ble revet på slutten av 1500-tallet.

– I perioden mellom 1500- og 1800-tallet ble store deler av byggesteinen fjernet og tatt i bruk andre steder. Men vi har funnet enkeltstykker med tilhugd byggestein, glaserte teglflis fra kirkegulvet, samt etterlatte stein, mørtel og teglfragmenter.

Det vil si stein, mørtel og teglfragmenter som ble etterlatt på stedet da klosterkirken ble revet og plyndret for byggestein i perioden mellom 1500- og 1800-tallet.

Rensing av kistebunnFeltleder Reidar Øiangen renser fram en kistebunn som GIS-feltleder Phil Wood skal måle inn.

Spor etter kirkegården funnet

En av overraskelsene i utgravningene så langt har vært at de har funnet langt mer av klosterets kirkegård enn forventet.

– Gamle kart over ruinen og tidligere skjelettfunn har gitt indikasjoner om at kirkegården har ligget øst og nord for kirken. Vi har nå funnet minst ni graver som beviser at den har gått mye lengre sør og øst enn forventet.

Restene av kistene og levningene etter munkene er nedbrutte grunnet dårlige bevaringsforhold, men tas var på for å gjennomføre blant annet DNA- og isotopanalyser av i etterkant.

En mer detaljert beskrivelse av utgravningen kan du lese i denne posten på NIKUs arkeologiblogg.