Vi har samlet noen helt tilfeldige – men litt spesielle deler av denne Oslos middelalderhistorie her.
Arkeologi i Oslo Arkeologer har gjort noen oppsiktsvekkende funn i Oslo.

Fem «funfacts» om Oslo i middelalderen

Middelalderske toaletter, zombier, øl, legevitenskap og ‘sosiale medier’. Vi gir deg oslohistoriene du ikke hørte om på skolen.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken Facebook Twitter

Oslo har en rik historie fra middelalderen. Vi i NIKU tror at flere kan bli interessert i å finne ut mer. Derfor har vi samlet noen helt tilfeldige – men  litt spesielle deler av denne historien her.

Kanskje de kan inspirere flere til å fordype seg litt Oslos spennende byhistorie?

1. – Unnskyld. Kan du si meg veien til toalettet?

Ja, for hvordan var det med doer i middelalderen? Det vet arkeologene en hel del om. For dem er latriner nemlig gullgruver.

Mose var datidens toalettpapir, og fine tekstiler ble brukt som bind. Latrinene som arkeologene finner er bokstavelig talt lag på lag med informasjon om de som har brukt dem. Prøver kan for eksempel avsløre om de har magen full av fiken, druer eller orm.

I Gamlebyen i 2013 fant våre arkeologer en latrine som blant annet har bestått av en enkel sittestang. I Sverige anga Magnus Erikssons landslov den riktige høyden på stangen: var stangen plassert for lavt var gårdeieren erstatningspliktig dersom grisen bet av pungen på den nødne.

Les mer om den noe spesielle «dritestokken».

For rundt 700 år siden var det en utedo i nærheten av Bispeallmenningen (dagens Bispegate) i gamle Oslo. Den lå litt skjermet bak en bygård og var konstruert etter enkle prinsipper. En stang til å sitte på stakk ut i fra husveggen, og det var det hele
Middelaldersk utedoFor rundt 700 år siden var det en utedo i nærheten av Bispeallmenningen (dagens Bispegate) i gamle Oslo. Den lå litt skjermet bak en bygård og var konstruert etter enkle prinsipper. En stang til å sitte på stakk ut i fra husveggen, og det var det heleIllustrasjon: Morten Myklebust / Fantasifabrikken AS

2. «Oslozombier»?

I middelalderen, som i dag, var det 100 % dødelighet blant befolkningen. Ting tyder imidlertid på at selv om et menneske var dødt, kunne man ikke helt stole på at de ikke ville komme tilbake som levende død. Nå er zombier et relativt nytt begrep, men også middelalderens oslofolk hadde et forhold til det de trodde var levende døde.

Noen mente i alle fall at dette skjelettet av en mann (55-70 år gammel)  begravet i Gamlebyen kunne stå opp fra de døde. Han var stramt bundet med et likklede, hadde munnen full av stein og et kranium plassert på hendene. Her hadde medborgere sørget for at han skulle bli liggende.

Og det gjorde han. Det var i alle fall ingen ting som tydet på at han hadde rørt på seg da NIKUs arkeologer fant ham under utgravningen av en middelalderkirkegård i 2015. Ritualet med stein i munnen er for øvrig kjent fra store deler av Europa.

Frykten for de levende dødeSkjelettet av en mann (55-70 år gammel) med en stein klemt inn i munnhulen, datert til 1300-tallet. Steinen satt fast bak fortennene, noe som indikerer at den ikke har falt inn tilfeldig. Foto: NIKU

3. Det er forbudt å ikke brygge øl!

Om du synes det er mange råd og regler angående mat- og alkoholinntak å forholde seg til i dag, skulle du forsøkt deg et år i middelaldersko.

Visste du at folk var pålagt av kirken å faste på godt over en tredjedel av årets dager? Eller at om du unnlot å brygge øl til jul tre år på rad var straffen å bli landsforvist til et hedensk land?

I dette blogginnlegget kan du lese mer om regler knyttet til konsum av kjøtt og fisk, den tvangspålagte bryggingen av øl til jul, og at julematen vår smaker slik den gjør kun fordi ingrediensene var vanskelig å få tak i.

By Unknown - Hausbuch der Mendelschen Zwölfbrüderstiftung. Band 1, Nuremberg 1426–1549. Stadtbibliothek Nürnberg, Amb. 317.2°.Scan via schlenkerla.de, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=49827430
Påbudt!Her er en tysk munk godt i gang med brygging. Foto: Wikimedia Commons
Mirakelkur? Dette skrinet inneholdt i alle fall en sårsalve.
Mirakelkur?Dette skrinet inneholdt i alle fall en sårsalve. Foto: Sara Langvik Berge

4. Mirakelkurer

I en tid med pest, dårlig kroppslukt og liten forståelse for smittevern gjorde oslofolk likevel det de kunne for å behandle og forhindre sykdom.

Funnet av en årelatingsbile er et eksempel på hvordan de mente det meste kunne kureres ved å tappe litt blod, og innholdet i denne dreide treboksen var kanskje det aller fremste våpenet en arme sjel hadde mot Svartedauden.

Les mer om treskrinet med mirakelkuren i blogginnlegget om den tidligere nevnte «dritestokken».

Fra Korskirken
RunebeskjederDette benet har en litt spesiell melding. Foto: Eirik Irgens Johnsen

5. Middelalderens sosiale medier

Hvis du synes sosiale medier i dag sprer mange rykter, skulle du sett middelalderens sosiale medium: runepinnen.

Folk ristet runer overalt, og i Oslo finner vi runeinnskrifter på små pinner og andre gjenstander.  På én slik trepinne var det noen som omtalte en spesielt pikant handling. Og du kan tro runologene sperret opp øynene da de leste følgende melding:

«Hvordan lød det utsagnet du ristet i Korskirken? Ole er utørket bak og pult i ræva».

Hva det egentlig skulle bety er vi ikke helt sikre på, foregikk akten i Korskirken eller ble historien bare skriblet ned der første gang, og så gjenfortalt på en pinne? Ruinene av Korskirken kan man uansett besøke i Minneparken i Gamlebyen.

Og apropos runer: Her er en runeinnskrift som tyder på at runeristeren ikke var helt stødig i  «runealfabetet».