Bryne med runer

Funn av mystisk runeinnskrift ved bispeborgen i Oslo

Har arkeologene funnet opplæringsmateriell fra middelalderen? Personen bak denne innskriften har i alle fall rotet med runene.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken Facebook Twitter

Et funn av en liten gjenstand med runer har bidratt til å stille store spørsmål om innbyggerne i middelalder-Oslo og deres bruk av skriftspråk.

Kun funnet én bryne med runeskrift i Norge før denne

Bare ti minutter etter at arbeidsdagen var i gang en dag i oktober, plukket en oppmerksom feltarkeolog et bitte lite stykke slipt skifer opp av jordmassene.

– Funn av runeinnskrifter fra arkeologiske utgravninger er sjeldent, og ryktet spredte seg fort blant de andre arkeologene og inn til NIKU-kontoret, sier Kristine Ødeby som er feltleder og arkeolog ved utgravningene i gamlebyen.

Det er ikke hverdagskost for arkeologer å finne runer, og det er bare funnet ett bryne med runer på i Norge tidligere. Det funnet er fra Bergen.

Bryne med runer
Bryne med runerFunnet i forbindelse med Follobaneprosjektet. Oversiden har fem tydelige runer, der den siste er brukket av, og rune 2 er litt svakere enn de andre. Foto: Karen Langsholt Holmqvist, NIKU.
UndersidenDen glatte, litt ujevne overflaten på undersiden kan tyde på at gjenstanden har vært brukt som bryne. Nærmere bruddet blir gjenstanden tynnere. Dette har trolig en gang vært midt på brynet, og dermed er det naturlig at det er her den er mest slitt. Foto: Karen Langsholt Holmqvist, NIKU.

Vanskelig å tolke skriften

På brynet står runene æ, r, k, n, a. Men hva de betyr er ikke like enkelt å tyde. NIKUs runeeksperter har kommet frem til fire mulige tolkninger, som varierer fra navn på person til ord som «redd», «stygg» og «pine».

– Trolig er dette et litt haltende forsøk på å skrive et navn eller en annen nokså triviell innskrift på et bryne, men dette er nok ikke en skolert runerister, sier Karen Holmqvist som er Ph.D.-stipendiat hos NIKU og spesialist på runer.

RuneskriftenTegning av innskriften.

Er det et eksempel på dårlig runespråk?

Funnet bidrar til oppfattelsen om at runer var forholdsvis utbredt i samfunnet. Men mange befant seg nok i et grenseland, der de kjente til skrift uten egentlig opplæring.

– Da er det ikke rart at vi får noen underlige skrivemåter og at noen runer kanskje blir speilvendte – bare tenk på hvordan du selv skrev da du akkurat hadde lært deg å skrive, sier Holmqvist.

Runeristeren bak dette brynet hørte sannsynligvis til denne gruppa. Han kjente til runene, men slet kanskje med forskjellen mellom noen av dem, og virker usikker på hvilken vei de skulle stå.

FunnstedetDet minste utgravningsfeltet på Follobaneprosjektet, der runeinnskriften ble funnet. Foto: Khalil Olsen Holmen, NIKU.

Inviterer publikum til å tolke skriften

Ødeby og Holmqvist har skrevet et blogginnlegg om runefunnet med sine tolkninger og spørsmål og inviterer gjerne publikum til å komme med sine forslag.

– Med såpass mange tolkningsmuligheter ligger mulighetene åpne for mange spennende tolkninger for forfattere og alle andre der ute som er glade i å dikte historier, sier Ødeby.

Les blogginnlegget her: Funn av runebryne

Om utgravningen ved Bispeborgen i Gamlebyen.

Utgravningen av området rundt bispeborgen i gamlebyen er en del av Follobaneprosjektet. Utgravningen er bestilt av Riksantikvaren og finansiert av Bane NOR.

Over 30 arkeologer er i arbeid på utgravningen noe som gjør dette til en av de største utgravningene i Norge gjennom tidene.

Se flere funnbilder på www.instagram.com/niku_archaeology