Et parti på tolv stokker ble bevart, som tilsvarte nesten tre meter av Bispeallmenningen. Stokkene ble merket, forsvarlig pakket inn, og midlertidig lagret i vannbad til de ble overført til Kulturhistorisk museum der de nå venter på konservering.
1200-tallets Bispeallmenning Foto: Thomas Wrigglesworth, NIKU

Nå kan du også «gå» ned 1200-tallets Bispeallmenning

Tidligere i 2018 ble det kjent at en del av 1200-tallets Bispeallmenning lå bevart i Gamlebyen i Oslo. Nå kan publikum selv oppleve stokkedekket - virtuelt.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken Facebook Twitter

Det var mange i Oslo som sperret opp øynene da arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) i april kunne avsløre at de hadde funnet en av Oslos eldste gater.

Bispeallmenningen ble funnet av arkeologer som graver i forbindelse med Follobaneprosjektet i regi av Bane NOR – og fikk stor medieoppmerksomhet.

På grunn av at den arkeologiske utgravningen foregikk inne på et anleggsområde kunne publikum ikke se stokkedekket med egne øyne.

Men, nå kan interesserte ta en virtuell tur på 1200-tallets gatedekke i 3D.

Prøv selv her:

Bispeallmenningen i 3D Deler av utgravningsområdet på Follobaneprosjektet. Modellen er et øyeblikksbilde av hvordan det så ut på feltet den 2. mai 2018. Man kan blant annet se en trebrolagt fase av Bispeallmenningen fra 1200-tall og to lafta hus.

Den digitale Bispeallmenningen

Under arbeidet med utgravningen registrerte NIKUs fagfolk alt av arkeologisk interesse. Og det vil publikum etter hvert få nyte mer og mer av.

– Feltdokumentasjonen består av utførlige beskrivelser, hver stokk og planke er digitalt innmålt, og det er tatt store mengder dokumentasjonsfoto. Toppen av kransekaka er fotogrammetrimodeller av hele utgravningsområdet, der flere faser av Bispeallmenningen, murverk i Bispeborgen og nærliggende trehusbebyggelse visualiseres i 3D, skriver arkeolog Kristine Ødeby i et blogginnlegg som er publisert på NIKUs arkeologiblogg.

Animasjon Se en ‘fly over’ av den virtuelle Bispeallmenningen laget av arkeolog Jani Causevic.

Ett parti av Bispeallmenningen bevares for framtida

I vår var det et stort engasjement rundt det å skulle bevare Bispeallmenningen.

– NIKU mottok de neste dagene en stor mengde henvendelser fra engasjerte Osloborgere. Mange mente at gata burde ha en framtid på museum, skriver Ødeby.

– Store deler av stokkedekket var i dårlig forfatning etter å ha ligget i jorda i nesten 750 år. Konservering av formuldet treverk, det vil si treverk som delvis er brutt ned til mold, er en prosess som krever mye tid, penger og utstyr, skriver Ødeby.

Likevel har man tatt vare på de best bevarte stokkene fra en del av gata.

– Stokkene ble merket, forsvarlig pakket inn, og overført til Kulturhistorisk museum der de ligger i vannbad, skriver Ødeby.

Bispeborg og Bispeallmenning

1300-tallets #Bispeallmenning kan ha blitt opplevd som klaustrofobisk. Prosjektleder Egil Lindhart Bauer forklarer om almenningen og #Bispeborgen.

Posted by Norsk institutt for kulturminneforskning on Friday, April 27, 2018
Bispeallmenningen og Bispeborgen Her forteller Egil Lindhart bauer om hvor klaustrofobisk det må ha vært å gå på Bispeallmenningen når en har hatt en ruvende Bispeborg rett ved siden av seg.

Om utgravningene

Utgravningen av området rundt bispeborgen i Gamlebyen er en del av Follobaneprosjektet. Utgravningen er bestilt av Riksantikvaren og finansiert av Bane NOR.