Varmere og villere klima(fuktigere) bryter ned treverk, skjeletter og tekstiler i gravene
Haster med å sette spaden i jorda Om vi skal hente informasjon fra det arkeologiske «arkivet» begravd i Arktis, har vi liten tid på oss. Klimaendringer fører til at tidligere frosne og godt bevarte kulturminner blir ødelagte. Her fra Svalbard. Foto: E. Myrvoll, NIKU

Når permafrosten smelter i Arktis, forsvinner kulturminnene

Forskere har for første gang samlet kunnskapen vi har om effektene av klimaendringer på arkeologi i Arktis. Konklusjonen er klar: Vi har det travelt.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken

Det kalde klimaet i Arktis har i årtusener vært spesielt godt egnet til å ta vare på arkeologiske lokaliteter og materialer som kan hjelpe oss å forstå vår felles kulturelle og økologiske historie. Men mildere klima kan ødelegge disse for alltid, og nå advarer forskerne om at dette er i ferd med å skje i Arktis.

– Det store potensialet til kunnskap som ligger i disse «arkivene» forsvinner i en faretruende fart, sier Vibeke Vandrup Martens, forsker og arkeolog ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

– Vi ser for eksempel at viktige funnsteder langs kystlinjene rett og slett har blitt vasket bort. Stigende havnivå, tinende permafrost og lengre isfrie perioder gjør de arkeologiske lagene langs kysten mer utsatt for bølger, vind og vær.

Martens er del av en internasjonal gruppe arkeologer som har sammenstilt forskning om klimaendringers effekt på arkeologiske lokaliteter i Arktis. Gruppen publiserte nylig en artikkel i tidsskriftet Antiquity, og resultatene viser at klimatrusselen mot arktisk arkeologi er kritisk.

Eroderende kulturlag i AlaskaEksempler fra Alaska, hvor arkeologiske lag forringes kraftig fra ett år til et annet. Årsakene er tinende permafrost, forråtnelse og påkjenninger fra bølger under stormer. (Foto: A. Jensen / fra artikkelen)

Nøkler til historien vår smelter vekk i Arktis

Når isbreer smelter, permafrost tiner og isfrie kystlinjer eroderer bort, vil rester etter tidligere kulturer som har ligget urørt på disse stedene få helt nye forhold rundt seg. Dette tåler flere tusen år gamle gjenstander dårlig.

– Enten de blir liggende åpent i dagen, råtner i tinende jord eller vaskes på havet, står deler av kulturarven vår i fare for å gå tapt, sier Martens.

– Arkeologiske funn i Arktis består i stor grad av organiske artefakter, altså ting som er laget av tre, bein og elfenbein, og noen ganger levninger etter mennesker og dyr. Det er materiale som bare bevares under særlig gunstige forhold, og det er helt vesentlig for å kunne forstå og tolke hele bildet av forhistorien.

Når organisk materiale kommer i kontakt med oksygen, råtner det fort. Økende temperaturer i luft og jord kan akselerere den allerede raske forråtnelsesprosessen.

Kulturminner i Arktis må prioriteres

Forfatterne av artikkelen har et tydelig budskap til de arkeologiske miljøene og forvaltningen: Arktiske funnsteder må vurderes og prioriteres – og det haster!

– Når de først er ødelagte, er disse unike kildene til informasjon forsvunnet for alltid. Det vil føre til ugjenkallelige tap av kulturarv og vitenskapelige data. Dessverre skjer endringene rundt mange lokaliteter fort, og flere områder vil vi antakeligvis ikke rekke å oppdage en gang, før de er borte, sier Martens.

Enkelte steder er den eneste løsningen å starte nødutgravninger for å redde gjenstander som ellers ville gå tapt, andre steder blir nøye overvåking avgjørende. Begge deler krever ressurser.

– Vi må skape oppmerksomhet og internasjonalt samarbeid rundt dette temaet. Siden det er så mange områder som er truet, må vi også ha fokus på å prioritere de viktigste stedene og de som er i akutt fare, avslutter Vibeke Vandrup Martens.

Referanse

Hollesen, J. m. fl. (2018). Climate change and the deteriorating archaeological and environmental archives of the Arctic. Antiquity, 92(363), 573-586. doi:10.15184/aqy.2018.8