Case Saltfjellet-Svartisen nasjonapark er en av casene i forskningsprosjektet. Foto: Colourbox

Kulturarvsforskere skal lede nytt forskningsprosjekt om tillit til forvaltning i verneområder

En norsk og internasjonal forskningskonstellasjon skal samarbeide for å utvikle løsninger som sikrer naturvernområder som en miljøressurs for samfunnet - uten at det går ut over lokale bruksinteresser eller verneverdier.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken

Pressemelding:

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) skal de neste fire årene lede forskningsprosjektet PARKAS (Building trust to environmental policy as catalyst for a green transition, 2018-2021), som har fått forskningsmidler gjennom Norges Forskningsråds MILJØFORSK-program.

Tillit til forvaltningen i verneområder?

Prosjektet skal utforske hvordan naturmangfold, kulturhistoriske verdier og andre miljøgoder kan forvaltes på en helhetlig måte. Utgangspunktet for prosjektet er at tillit i befolkningen til politiske beslutninger og forvaltning er avgjørende for å oppnå en grønn samfunnsomstilling.

– Det er viktig at politikken og forvaltningen utøves på en måte som tar hensyn til alles interesser og legger til rette for bærekraftige valg i verneområder, sier Véronique Simon som er en av de to prosjektlederne i forskningssamarbeidet.

Dette vil bidra til å oppnå politiske mål om en bærekraftig brukt og utvikling av de viktigste naturvernområdene.

PARKAS-prosjektetNasjonalparkene Hardangervidda og Saltfjellet-Svartisen er caser i PARKAS
Dr. Véronique Karine Simon
Prosjektleder Dr. Véronique Karine Simon er en av prosjektlederne i PARKAS

Hardangervidda og Saltfjellet-Svartisen som case

Prosjektet skal undersøke forvaltningsordningen for naturvernområder, med Hardangervidda og Saltfjellet-Svartisen nasjonalparker samt tilleggende landskapsvernområder som case.

Forvaltning av kulturminner er særlig utfordrende i store naturvernområder, men kan være en viktig ressurs for sosioøkonomisk utvikling.

– Gjennom disse to casene skal vi designe løsninger som sikrer slike naturvernområder som miljøressurs og gode for samfunnet i sin helhet uten at det går ut over lokale bruksinteresser og verneverdier, sier Simon.

– Prosjektet søker også å finne nye teknologiske løsninger for både forvaltning og formidling av kulturhistoriske verdier, sier prosjektdeltaker fra NIKU, Knut Fageraas.

Norsk forvaltningspraksis skal sammenlignes med internasjonal forvaltningspraksis i andre verneområder i verden. Prosjektet legger opp til å høste erfaringer fra hvordan forvaltning skjer i Frankrike, Storbritannia, Sør-Afrika og Svalbard.

Bærekraftige løsninger for en grønn samfunnsomstilling

Prosjektets bidrag til forskning ligger i en rekke fagområder som fokuserer på sosial planlegging. Det bygger videre på forskning som allerede finnes om demokratisering, desentralisering og styring.

– Forskjellen med PARKAS er at vi erkjenner forholdet mellom natur, kulturarv og samfunn, slik at vi kan bidra til en bedre integrert forvaltning. Vi skal studere hvordan natur- og kulturarv er knyttet til menneskelig aktivitet i verneområdene, være seg tradisjonelle næringer eller turisme, og de sosiale og kulturelle konsekvensene av dagens forvaltning på biologisk mangfold og naturlige kvaliteter.

Prosjektet startet opp i mars i år, ved å undersøke rådende politiske føringer og forvaltningsmodeller som gjelder for verneområder.

I løpet av sommeren og høsten skal forskergruppen drive feltarbeid med befaringer i de to nasjonalparkene. De skal også intervjue brukere og forvaltere.

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med en rekke offentlige og private aktører, blant andre Hordaland og Nordland fylkeskommuner, Sametinget og Nordland reinbeitedistrikt, Midtre Nordland Nasjonalparkstyre, Riksantikvaren, Statens Naturoppsyn (SNO), Statskog og Den norske turistforening (DNT).

Et seminar med alle involverte i prosjektet, både forvaltere, brukere og forskere, holdes i november 2018.

Om forskningsgruppen

Prosjektet består av en tverrfaglig forskningsgruppe spesialisert innenfor arkeologi, arkitektur, landskapsarkitektur, botanikk, økologi, klima, geomatikk, etnologi, sosiologi og miljøforvaltning.

Prosjektledere er Dr. Véronique Karine Simon og Dr. Grete Swensen, fra avdeling for Kulturarv og Samfunn i NIKU. Fra NIKU deltar forskere fra avdelingene Digital arkeologi, Bygning og Kulturarv og samfunn ved NIKUs hovedkontor i Oslo.

Med seg har de forskere fra NIVA (seksjon for vann og samfunn), NIBIO (divisjon for matproduksjon og samfunn) og Nordlandsforskning (gruppe for miljø), samt en gruppe utenlandske forskere fra seks institusjoner i europeiske land som jobber med natur- og kulturarvsforvaltning.

Den tverrfaglige forskningsgruppen består av fire norske samarbeidspartere dvs. NIKU, NIVA (Norsk institutt for vannforskning), NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) og Nordlandsforskning, samt flere forskningsinstitusjoner i Europa.

Kontakt oss:

Kontaktpersoner: veronique.simon@niku.no eller grete.swensen@niku.no

PARKAS-prosjektside.