Den interaktive middelalderbyen_ingress

Om prosjektet: Den interaktive middelalderbyen

Delprosjektet «den interaktive middelalderbyen» skal vise hvordan en kan løfte frem de middelalderske elementene i utviklingen av byene.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken Facebook Twitter

I dagens by er man omgitt av strukturer fra byens historie, for de norske ​middelalderbyene spenner tidsdybden over 1000 år. Ruiner, gatenett, eiendomsstruktur og stående bygninger viser tilbake til byen tidligste faser.

Interessen for byenes historie er stor blant befolkningen og i media, på tross av dette er historiens spor eller arkeologiske funn sjeldent trukket fram når det kommer til å utvikle byrommet.

Formidling av middelalder i byer i dag

Kun unntaksvis og i eksepsjonelle tilfeller inkluderes historiske elementer i nye bygg eller byrommet, enkelte steder har man valgt å etablere in-situ bevaring og formidling av middelalderske ruiner eller funn for å gjøre historien mer tilgjengelig for publikum.

Men disse blir ofte liggende som løsrevne «øyer» som ikke kobles sammen med dagens og fortidens by.

Kongsgården , Oslo kongsgård
RuinerKongsgårdruiner i Oslo. Foto: Sissel Ramstad Skoglund, Riksantikvaren
Julian CadamarteriJulian er arkeolog og er en av prosjektlederne i dette delprosjektet

Delprosjektet «den interaktive middelalderbyen» skal løfte frem de middelalderske elementene i byene samt vise at disse kan utgjøre innslag som kan bidra til å gjøre byene til attraktive, interessant steder å bo samt fungere som ressurser man kan trekke veksler på når man utvikler byen videre​.

Kulturarv er gunstig for revitalisering av områder

Kulturarv i form av historiske strukturer har gjennom flere analyser vist seg å være svært gunstig for beboere og revitalisering av områder samt økonomisk svært effektivt i forhold til avkastning, hvorfor investeres det likevel så lite i å løfte fram og aktivere ressursene disse utgjør i middelalderbyene?

Prosjektet har hittil tatt for seg middelalderparken i Oslo hvor elementer fra byens middelalderhistorie skal inkluderes i en moderne park, her fremstår de historiske strukturene mer som skulpturer og dekorasjoner.

På tross av at disse ruinene og tapte gateløpet kunne bidratt til at parken ble løftet fra å være en av mange bydelsparker til noe særegent, unikt og attraktivt inkluderes de i svært liten grad i de nye planene.

Prosjektet tar også for seg hvordan byens historiske strukturer fortsatt gjør seg gjeldende i noen av de norske middelalderbyenes bybilde. Med utgangspunkt i eksempler fra Tønsberg og Trondheim synliggjøres disse elementene som ressurser som bedre kan utnyttes i byutviklingen.

Noen relevante lenker for temaet

New life for historic cities – The historic landscape approach explained

Cultural heritage counts for Europe

Verdien av kulturarv  – En samfunnsøkonomisk analyse