I dag har vi havnet på en flettet matte i det grønne. Her sitter en søt og mild Maria – og jommen har hun fått sin smale midje tilbake! På fanget sitter et splitter nakent Jesubarn. Han vrir seg mot de nyankomne, prominente gjestene: Melchior, Kaspar og Balthasar. For noen praktfulle gaver de har med seg! Slik har de stått og knelt, med og uten kroner, siden 1400-tallet. Scenen er hentet fra en dør i et alterskap fra middelalderen som i dag er innbygd i det 4,5 meter høye praktfulle altertavlen i Sande kirke i Møre og Romsdal.
Sande kirke Scenen er hentet fra en dør i et alterskap fra middelalderen (1400-tallet.) som i dag er bygd i det 4,5 meter høye praktfulle altertavlen i Sande kirke i Møre og Romsdal.

Julekalenderen i Vårt land

Hver dag gjennom desember 2018 skal vi til en kirke der Maria møy har født himmelens kongesønn.

Her blir det julenatt i luke etter luke – til fryd og fornøyelse!

Ledsager er kunsthistoriker Elisabeth Andersen ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) i Oslo.

Julekalenderen presenteres daglig på baksiden av Vårt lands papirutgave.

Her på niku.no presenteres kalenderlukene dagen etter de står i papiravisene.

(Merk: det kommer ingen kalenderluker på søndager, men vi fortsetter med resten frem til nyttårsaften!)

 

  • Status
    Under arbeid
  • Oppdragsgiver
    Vårt Land
  • Tidsperiode
    2018
Vi står i Gravberget kirke i Hedmark og speider etter stjernen. Den finner vi over en stall i landlige omgivelser. Maria møy har satt seg ut i stjernesola. På en lav trestol vugger hun Jesubarnet til ro, mens husbonden Josef er i ferd med å mate fjørfe. Det var de to nyutdannede kunstnerne Torstein Rittun og Dag Frogner som fylte den nybygde kirken i 1955 med fargerike, lekne - og stedvis vovede - bildescener. Et godt utgangspunkt for vår reise til Davids by gjennom Norges kirker.
1. desember i farger og fjær Vi står i Gravberget kirke i Hedmark og speider etter stjernen. Den finner vi over en stall i landlige omgivelser. Maria møy har satt seg ut i stjernesola. På en lav trestol vugger hun Jesubarnet til ro, mens husbonden Josef er i ferd med å mate fjørfe. Det var de to nyutdannede kunstnerne Torstein Rittun og Dag Frogner som fylte den nybygde kirken i 1955 med fargerike, lekne - og stedvis vovede - bildescener. Et godt utgangspunkt for vår reise til Davids by gjennom Norges kirker.
3.desember i tre I dag har vi kommet til Otterøy kirke i Trøndelag der vi møter en Maria utenom det vanlige. Hun sitter ute i det grønne, ikledd en rød fotsid kjole. På hennes fang står Jesubarnet med utstrakte armer og setter øynene i oss. Hyrdene har kommet til og stirrer i forundring på Jesubarnet. Men hva gjør Maria? Hun vender seg rolig bort fra barnet, slår øynene ned og klapper et lite lam. Det var billedhugger Maja Refsum (1897-1986) som så vakkert komponerte dette store relieffet da kirken ønsket en ny altertavle i 1931.
4. desember blant løsgjengere og uteliggere Maria sitter i stallen i Klemetsrud kirke i Oslo. Bak seg har hun hengt opp et rødt klede for å gjøre det litt lunere. Jesubarnet ligger i fanget og lyser opp det dunkle rommet. Rundt dem står hyrdene. Vi ser litt nærmere på dem. De har karakter og personligheter. Hvem er den blonde unggutten eller den gamle skjeggete gubben? Det var Olaf Willumsen som malte altertavlen i 1933. Han var overlærer i raderklassen på Kunst- og håndverksskolen i Oslo og hadde aldri malt en altertavle før. Da han skulle male hyrdene sies det at han gikk ned til Youngstorget og lette blant uteliggere og løsgjengere etter sjelfulle ansikter. Det fant han, og i dag står de og beundrer den nyfødte frelser. Etter innvielsen av kirken stod det i Nordstrand Avis: «Det første som tiltrakk seg oppmerksomheten da man kom inn i kirken, var den vakre altertavlen». Foto: Kirkebyggdatabasen
Vi står i koret i Ås kirke i Akershus og myser opp mot et fargerikt glassmaleri. Solens stråler treffer Marias lange blonde hår og det skinner som gull. Jesubarnet står naken i mors fang, også han med lyse krøller. De har fått besøk av tre vise menn. Det var Per Vigeland som i 1930, bare 26 år gammel, fanget dette vakre øyeblikket. Han ga det sterke farger og et nordisk preg - og ikke minst liv! Barnet løfter litt på det ene benet idet han snur seg mot sine gjester. Maria legger hodet på skakk og tar et godt grep om barnets arm. Hennes lokker faller i kaskader nedover den blå kappe og skjuler diskré barnets edle deler. Så går solen bak en sky og vårt besøk er over.
5. desember i farget glass Vi står i koret i Ås kirke i Akershus og myser opp mot et fargerikt glassmaleri. Solens stråler treffer Marias lange blonde hår og det skinner som gull. Jesubarnet står naken i mors fang, også han med lyse krøller. De har fått besøk av tre vise menn. Det var Per Vigeland som i 1930, bare 26 år gammel, fanget dette vakre øyeblikket. Han ga det sterke farger og et nordisk preg - og ikke minst liv! Barnet løfter litt på det ene benet idet han snur seg mot sine gjester. Maria legger hodet på skakk og tar et godt grep om barnets arm. Hennes lokker faller i kaskader nedover den blå kappe og skjuler diskré barnets edle deler. Så går solen bak en sky og vårt besøk er over.
I et dalføre i Nordland sitter en mor og vugger sin nyfødte sønn. Utenfor henger grantrærne tunge av snø, men i stallen er det varmt. Det heklede ullsjalet har Maria akkurat tatt av seg da hennes trolovede kommer inn, fortsatt godt kledd med skinnvest og skjerf. Bare suset fra elven utenfor kan høres i den stille natt. En stor, vakker engel i hvit silkefløyel dukker opp på himmelhvelvet. Vi vet alle hvem som er på vei. Det var Karl Erik Harr som fanget øyeblikket i stallen; med den hellige familie, en hest og høvelutstyr. Altertavlen er et stort triptyk malt i 2002 til den nybygde Susendal kirke.
6. desember i lokalt brus I et dalføre i Nordland sitter en mor og vugger sin nyfødte sønn. Utenfor henger grantrærne tunge av snø, men i stallen er det varmt. Det heklede ullsjalet har Maria akkurat tatt av seg da hennes trolovede kommer inn, fortsatt godt kledd med skinnvest og skjerf. Bare suset fra elven utenfor kan høres i den stille natt. En stor, vakker engel i hvit silkefløyel dukker opp på himmelhvelvet. Vi vet alle hvem som er på vei. Det var Karl Erik Harr som fanget øyeblikket i stallen; med den hellige familie, en hest og høvelutstyr. Altertavlen er et stort triptyk malt i 2002 til den nybygde Susendal kirke. foto: Torhild Granhaug
I Lisleherad kirke i Telemark møter vi en sterk og vakker Maria. Hun ligger - som en gudinne - elegant antrukket i en himmelblå tunika. På hodet bærer hun en laurbærkrans. Halvveis liggende rekker hun sin arm mot sin nyfødte sønn. Barnet er svøpt i gult tøy med en blå sløyfe, og hilser tilbake. Josef med fint, brunt skjegg og bar skulder, løfter barnet opp mot Maria. To engler, en okse og en ase bivåner det hele. Altertavlen kom til kirken i forbindelse med en større restaurering i 1954. Det var Maja Refsum, som den observante leser husker fra et tidligere besøk, som står bak det 2 x 1,5 meter store tavlen i glasert keramikk.
7. desember i skjønn keramikk I Lisleherad kirke i Telemark møter vi en sterk og vakker Maria. Hun ligger - som en gudinne - elegant antrukket i en himmelblå tunika. På hodet bærer hun en laurbærkrans. Halvveis liggende rekker hun sin arm mot sin nyfødte sønn. Barnet er svøpt i gult tøy med en blå sløyfe, og hilser tilbake. Josef med fint, brunt skjegg og bar skulder, løfter barnet opp mot Maria. To engler, en okse og en ase bivåner det hele. Altertavlen kom til kirken i forbindelse med en større restaurering i 1954. Det var Maja Refsum, som den observante leser husker fra et tidligere besøk, som står bak det 2 x 1,5 meter store tavlen i glasert keramikk. Foto: Kirkedatabasen
I dag har vi havnet på en flettet matte i det grønne. Her sitter en søt og mild Maria – og jommen har hun fått sin smale midje tilbake! På fanget sitter et splitter nakent Jesubarn. Han vrir seg mot de nyankomne, prominente gjestene: Melchior, Kaspar og Balthasar. For noen praktfulle gaver de har med seg! Slik har de stått og knelt, med og uten kroner, siden 1400-tallet. Scenen er hentet fra en dør i et alterskap fra middelalderen som i dag er innbygd i det 4,5 meter høye praktfulle altertavlen i Sande kirke i Møre og Romsdal.
8. desember i gull og myrra I dag har vi havnet på en flettet matte i det grønne. Her sitter en søt og mild Maria – og jommen har hun fått sin smale midje tilbake! På fanget sitter et splitter nakent Jesubarn. Han vrir seg mot de nyankomne, prominente gjestene: Melchior, Kaspar og Balthasar. For noen praktfulle gaver de har med seg! Slik har de stått og knelt, med og uten kroner, siden 1400-tallet. Scenen er hentet fra en dør i et alterskap fra middelalderen som i dag er innbygd i det 4,5 meter høye praktfulle altertavlen i Sande kirke i Møre og Romsdal. Foto: Elisabeth Andersen
I dag møter vi Maria i Råndastakk og rutaliv! Med bleke kinn og kornfargede, tykke fletter sitter hun utenfor en grotte i Sekken kirke i Møre og Romsdal. Jesubarnet holder et godt grep rundt morens hals mens han klapper en pyntet lamunge. For dere som høylytt vil protestere og hevde at dette ikke er en «riktig» fremstilling av den hellige familie, så visste selvsagt Maria Vigeland, kunstneren bak bildet, det. At Maria ser ut som Synnøve Solbakken og Jesubarnet kunne vært født på Hamar, spilte da vel ingen rolle – de var en del av oss og vi av dem. Da Vigeland fikk oppdraget med å male altertavlen var det bare måneder siden krigen var slutt, og Norge var et fritt land. Kanskje var det derfor også fristende å ikle Maria en nasjonaldrakt? Vi bare spekulerer her vi står under Betlehemsstjernen og nyter synet av Maria, barnet, gjetergutten og den litt barske, værbitte Josef.
10. desember i nasjonalromantikkens ånd I dag møter vi Maria i Råndastakk og rutaliv! Med bleke kinn og kornfargede, tykke fletter sitter hun utenfor en grotte i Sekken kirke i Møre og Romsdal. Jesubarnet holder et godt grep rundt morens hals mens han klapper en pyntet lamunge. For dere som høylytt vil protestere og hevde at dette ikke er en «riktig» fremstilling av den hellige familie, så visste selvsagt Maria Vigeland, kunstneren bak bildet, det. At Maria ser ut som Synnøve Solbakken og Jesubarnet kunne vært født på Hamar, spilte da vel ingen rolle – de var en del av oss og vi av dem. Da Vigeland fikk oppdraget med å male altertavlen var det bare måneder siden krigen var slutt, og Norge var et fritt land. Kanskje var det derfor også fristende å ikle Maria en nasjonaldrakt? Vi bare spekulerer her vi står under Betlehemsstjernen og nyter synet av Maria, barnet, gjetergutten og den litt barske, værbitte Josef. Foto: Kirkebyggdatabasen
Vi står i Øvre Vang i nattens mulm og mørke. Det er kun glansen fra Marias glorie som lyser opp kirkerommet. Hva tenker du på Maria? De tre vise menn står stille i bakgrunn og beundrer det lille barn. Verdens frelser ligger nakken og lubben med lys lugg og ser nysgjerrig mot oss. Vet barnet hva som venter ham? Det var kunstneren Ola Abrahamsen som malte altertavlen til kirkens 25-årsjubileum i 1932. Trollbundet av det stemningsfulle øyeblikket er det vanskelig å løsrive seg, men en ny julenatt venter oss i morgen.
11. desember i måneskinn Vi står i Øvre Vang i nattens mulm og mørke. Det er kun glansen fra Marias glorie som lyser opp kirkerommet. Hva tenker du på Maria? De tre vise menn står stille i bakgrunn og beundrer det lille barn. Verdens frelser ligger nakken og lubben med lys lugg og ser nysgjerrig mot oss. Vet barnet hva som venter ham? Det var kunstneren Ola Abrahamsen som malte altertavlen til kirkens 25-årsjubileum i 1932. Trollbundet av det stemningsfulle øyeblikket er det vanskelig å løsrive seg, men en ny julenatt venter oss i morgen.
Turen går i dag til Borre kirke i Vestfold. Ryktene sier de har en praktfull altertavle der! Det viser seg å være en underdrivelse; Vi står her fjetret foran en frodig altertavle med et drøss av detaljer, figurer og dramatiske scener. Tavlen kom til kirken på 1660-tallet, der den stod umalt til 1741. Etter at farger og gull var på plass hevdet Prost Müller at tavlen var mer rikelig enn smakelig. Vi kan ikke være mer uenig! Beklager Maria, men nå skal vi prøve å konsentrere oss om deg og din fødsel. For nå har et helt engleorkester dukket opp. Mot oss strømmer toner, sang og stråleglans som lange istapper av gull. Og sammen med den nye familien, de gullkledde hyrdene, en okse og et esel, får vi et lite øyeblikk med fryd og fred.
12. desember på orkesterplass Turen går i dag til Borre kirke i Vestfold. Ryktene sier de har en praktfull altertavle der! Det viser seg å være en underdrivelse; Vi står her fjetret foran en frodig altertavle med et drøss av detaljer, figurer og dramatiske scener. Tavlen kom til kirken på 1660-tallet, der den stod umalt til 1741. Etter at farger og gull var på plass hevdet Prost Müller at tavlen var mer rikelig enn smakelig. Vi kan ikke være mer uenig! Beklager Maria, men nå skal vi prøve å konsentrere oss om deg og din fødsel. For nå har et helt engleorkester dukket opp. Mot oss strømmer toner, sang og stråleglans som lange istapper av gull. Og sammen med den nye familien, de gullkledde hyrdene, en okse og et esel, får vi et lite øyeblikk med fryd og fred. Foto: Elisabeth Andersen
13. desember i renning og garn
13. desember i renning og garn I en fjellbygd mellom Hemsedal og Valdres finner vi en nybakt familie som hilser gjestene velkommen. Jesubarnet har fått på seg en sandfarget selebukse og sitter trygt i Marias fang. Det ingen vesal stall de hellige tre konger har kommet til, men et fargesprakende rom der hele familien er ikledd drakter som kan få den mest hardbarkede husflidsentusiast til å gå i kne. Bildet er vevd av Tora Pedersen etter kartong av Trygve M. Davidsen i 1960. I lykkerus forlater vi Lykkja kapell denne Luciadag. Foto: Kirkebyggdatabasen
14. desember med lutt og lactose
14. desember med lutt og lactose I dag sitter vi i romerske ruiner i Hole kirke i Buskerud. Det er en mild desemberkveld, stemningen er høy og trengselen er stor. Musikk og prat i alle hjørner - og fra himmelen daler engler ned. Men Maria er lugn og elegant. Hun har på seg et pyntet hodelin med langt slør og en indigoblå fløyelskappe. Uanfektet tar hun brystet frem for å die sitt barn. Det lubne Jesubarnet derimot er mer nysgjerrig på gjestene. Josef sitter tilbakelent mot en søyle og ser på gjeterguttene, som kuter tel og frå. Foto: Kirkebyggdatabasen
15. desember i palmesus Vi står i Jevnaker kirke i Oppland med utsikt over Randsfjorden. Her har himmelens sluser åpnet seg! Mellom buldrende skyer og svevende engler, lyser herrens herlighet opp det bitte lille Jesubarnet. Mens hyrdene har samlet seg tett inntil den nyfødte, tar vi et skritt tilbake. Maleriet er en del av et prektig prekestolsalter. Den har baldakin, kuppeltak og søyler- dekorert med gull og marmorering og border – fra gulv til tak. En flottere innramming skal vi lete lenge etter!
15. desember i palmesus 15. desember i palmesus Vi står i Jevnaker kirke i Oppland med utsikt over Randsfjorden. Her har himmelens sluser åpnet seg! Mellom buldrende skyer og svevende engler, lyser herrens herlighet opp det bitte lille Jesubarnet. Mens hyrdene har samlet seg tett inntil den nyfødte, tar vi et skritt tilbake. Maleriet er en del av et prektig prekestolsalter. Den har baldakin, kuppeltak og søyler- dekorert med gull og marmorering og border – fra gulv til tak. En flottere innramming skal vi lete lenge etter! Foto: Elisabeth Andersen
17. desember i skinnende relieff
17. desember i skinnende relieff Vi er i Sokndal kirke i Rogaland og her får vi hele juleevangeliet servert - ikke fra prekestolen - men på prekestolen! Fem akter, fra Bebudelsen til Omskjæringen løper rundt hele stolen, men vi gjør et stopp med de elegante hyrdene i stallen. Den ene er ikledd rød kjortel med hvitt skjerf og den andre i ferskenfarget drakt med hvit krave og gullbelte. De har forgylte hyrdestaver og fine frisyrer, og hattene har de ærbødig tatt av. Maria viser stolt fram barnet, som ligger svøpt i sin krybbe og kan bevege hverken armer eller bein. Den praktfulle natten i stallen ble skåret av Anders Smith i 1666 og han rammet den inn med søyler, blomster, drueklaser, masker, engler og karyatider.
19. desember i alabast Vi står i Vestfossen kirke i Buskerud og måper. Det er den store altertavlen som har bergtatt oss. Rødflammede marmorsøyler, detaljerte hermefigurer, gull og azuritt, og ikke minst: Julenatt i gjennomskinnelig og fløyelsaktig alabast! Hovedpersonene, Maria og det nyfødte Jesubarnet, har havnet litt i bakgrunnen. Det er den kjekke mannen til venstre som fanger vår oppmerksomhet. Først hans muskuløse kropp, så den flotte kniven med dekorert knivskaft, og til slutt hans gave: En kurv med to turtelduer. I henhold til Det gamle testamentets lovregler ble en kvinne regnet som uren i førti dager etter å ha født en sønn og i åtti dager etter å ha født en datter. Etter denne perioden skulle hun bringe til presten et årsgammelt lam til brennoffer og en dueunge - eller to turtelduer hvis hun var fattig - til syndoffer. Det må Maria også. Denne julenatt i Vestfossen får Maria både duer og lam til sin renselsesdag - og vi har fått gleden av å være vitne til det hele. Foto: Elisabeth Andersen
18. desember er elektrisk
18. desember er elektrisk Vi er ikke i en Disneyfilm, men i en stall i Østre Toten. Her sitter den unge, blonde Maria med sin nybarberte trolovede og sammen beundrer de det bitte lille Jesubarnet. Scenen er hentet fra altertavlen som dekker hele korveggen i Kapp kirke. Det var Henry Vik, sønn av elektriker Vik på Kapp Melkefabrikk, som malte bildet i 1940. Henry hadde ti år tidligere studert malerkunst ved kunstakademiet i Oslo under Axel Revold og Jean Heiberg. Av uvisse grunner skal han ha brutt studiene, til tross for at han ble omtalt som en meget lovende ung kunstner, noe Kapp kirke vitner om. Foto: Elisabeth Andersen
20. desember i blåtimen
20. desember i blåtimen I dag er det en forunderlig stemning i stallen! Tre hyrder har dukket opp i Dverberg kirke i Nordland for å se det beryktede barnet. Den nybakte mor sitter anemisk i store, hvite gevanter. I fanget ligger et lubbent barn. Hyrdene vil se om det virkelig er verdens frelser. Det går et sus gjennom luften da Maria slår svøpet til side og blotter det lille Jesubarnet. En av hyrdene setter seg ned for å ta barnet i nærmere øyesyn, mens eselet hyler og over dem flakser tre engler. Josef titter fram under alt oppstyret, mens Maria sitter like rolig og uanfektet. Altertavlen kom til den nybygde kirken i 1843, men hvem som har malt den og når vites ikke.
21. desember blant sypresser, lønn og buskbom
21. desember blant sypresser, lønn og buskbom Man skulle tro vi var havnet i Firenze og ikke i Hedmark. Maria kneler beundrende ved sin nyfødte sønn i Løten kirke. Med foldede hender ser hun kjærlig ned på det lubne Jesubarnet som ser skeptisk - eller litt redd - mot sin mor. Han vet nok allerede alle prøvelser som venter ham. Det var kunstneren Selma Andersen som ga bildet til Løten kirken i 1933. Hun hadde vært i Italia og kopiert Filipino Lippis «Madonna adorante el Bambini». Siden hun syns at veggene i kirken var så nakne, ga hun også en kopi av «Den hellige familie på flukt til Egypt» etter en original av Andrea del Sarto. Foto: Kirkebyggdatabasen
22.desember i en lysende aura
22.desember i en lysende aura Maria har satt seg på gulvet ved krybben i Tistedal kirke i Østfold. Hun har en rød kjole og lang grønn kappe. Prektig og alvorstung ser hun ned på barnet som ligger svøpt i en lysende glorie. Det er en stemningsfull scene vi er vitne til, selv lammet kneler ydmykt for barnet. Det var Laura Schulz som i 1925 malte tavlen til den da nyoppussede kirken. Schulz hadde vært elev under Christian Krohg og Axel Revold. Hun malte i en forenklet naturalisme, og motivene var portretter og landskap. Særlig likte hun lyset om høsten, og det er nettopp lyset hun så godt har fanget i det betagende øyeblikket i stallen.
24. desember med nissen og asen
24. desember med nissen og asen Etter 22 fødsler er vi fortsatt ikke lei? På selveste julaften har vi havnet i Torsken kirke i Troms. Her er det julestemning! Maria har pyntet seg med gullkrone og litt for mye rouge. På fanget har det lille Jesubarnet fått gullkjolen på. Ikke en hyrde eller konge i sikte, men fjøsnissen har dukket opp! Julegrøten står klar, og med denne ukorrekte og kanskje upassende kalenderluken ønsker vi hverandre god jul, men frykt ikke! Det kommer flere julekvelder etter denne.. Figuren er en kopi laget av P.C Omtvedt i 1977. Originalen er fra 1400-tallet og står på Kulturhistorisk museum i Oslo. Foto: Kirkebyggdatabasen.
27. desember i høy og silke
27. desember i høy og silke Vi er fortsatt i Troms, nærmere bestemt i Elverhøy kirke. Her ser vi en strålende Maria med elfenbensfarget hud, ikledd en vakker blå silkekjole med drapert hvit musselinkrave. Håret er satt opp i en velfrisert knute. At hun sitter i en stall skal da vel ikke gå utover stilen! Elegant løfter hun det hvite svøpet for å vise engelen Guds sønn. I skyggen av begivenheten står den trofaste Josef. Tavlen er fra 1689 og er mye eldre enn kirken den står i. Foto: Torild Granhaug
28 desember med muskler og strålekrans
28 desember med muskler og strålekrans Mens en engel i rød kjortel svever over Betlehems aude eng, lister vi oss stille inn i Heddal stavkirke i Telemark. Det er ingen pusling vi finner i den ringe seng! Svøpet har sklidd av og et kraftig Jesubarn med stor gullglorie hilser mot oss. To hyrder i eplenikkers har også funnet sin vei til stallen. De kneler ærbødig for den nyfødte Frelseren. Josef står stolt bak krybben, i rød drakt og bar isse, mens Maria møy ser alvorlig ned på sin sønn, mon tro hun vet hva som venter? Scenen ble malt i 1667 og befinner seg nederst på den store altertavlen i koret. Foto: Elisabeth Andersen
29. desember i morgenrøde
29. desember i morgenrøde Etter å ha trasket gjennom et gråbrunt landskap med sorte høydedrag og blå fjell har vi nådd Buskerud. Foran oss ligger stallen i Lunder kirke, og bak oss en horisont i flammer. Vi står og beundrer nok et Jesubarn. Den første vi møter er Josef, her står han ikke i skyggen! Han kommer mot oss i rød kjortel og rødfiolette strømper mens han peker mot krybben. Den ømme mor drar svøpet til side, og himmelens kongesønn ligger der sprell våken. En rødmusset engel har akkurat oppdaget hyrdene som er på vei inn og peker ivrig. Maleriet er fra 1700-taller og er malt etter et kobberstikk av Joan Collaert etter Piscatorbibelen. Bildet heter Hyrdens tilbedelse, men her i Lunder har de droppet hyrdene fra maleriet. Foto: Elisabeth Andersen
31. desember i al fresco Som beruset står vi i koret i Ålesund kirke – eller har vi havnet i Tusen og en natt?! Maria sitter med Jesubarnet i armene, Josef kneler ved hennes side. En hyrde har nådd stallen og trekker det orientalske forhenget til side og titter inn. Hyrdene på Betlehems marker står paralyserte og ser opp mot en dyp blå himmel. På årets siste dag stråler og glitrer stjernehimmelen. Snart fylles de av dalende engler. Selv de utslitte kamelene våkner opp av himmelens sang: «Ære være Gud i det høieste og fred på jorden». Vi legger til en liten ære være Martin Enevold Thømt som malte dette mesterverket i 1918-23. Og med denne siste juleluke takker jeg for følget og ønsker dere alle et godt, nytt kirkekunstår! Foto: Elisabeth Andersen