Transformasjon av havne- og industriområder

Om delprosjektet: Transformasjon av havne- og industriområder

Dette prosjektet ser nærmere på planprosesser som trer i kraft når tidligere industrielle arealer i urbane områder blir bygget om til andre formål.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken Facebook Twitter

Prosjektet ser nærmere på planprosesser som trer i kraft når tidligere industrielle arealer i urbane områder blir bygget om til andre formål. Transformasjonskreftene i byene har eksistert siden byutviklerne vendte sine blikk innover i byveven. Dette som motsats til å legge under seg neste store landareal utenfor. Etter hvert har begrepet blitt forbundet med endringen av større, sammenhengende områder med industriell monofunksjonalitet, til en annen byfunksjon.

Kobles med teorier

I hvilken grad bringes de historiske sporende med fra tiden med monofunksjonalitet, de industrielle kulturminnene, med i byutviklingen? I så fall, hvorfor eller hvorfor ikke? I undersøkelsene rundt dette benyttes teorier om industrielle kulturarv i transformasjon (Mieg and Oevermann, 2014) om maktstrukturer og kulturarv (Graham et al., 2016), og om affekt og kulturarv (Smith and Campbell, 2015).

Transformasjon_2
TransformasjonDrammen brukes som case

Case er Drammen, sammenstilt med et utvalg av norske historiske industribyer som del- / sammenliknende caser.

Skal publisere tre forskningartikler

Delprosjektet har tre artikler under utarbeiding. Disse springer ut av et arbeid som knytter seg til problematisering rundt 1). Industriell kulturarv som identitetsforsterkende element for brukere («eiere») av en konkret by, 2). Industriell kulturarv som historieforteller og identitetsskaper i byer, generelt, og 3). Affekt og kulturarv, industriell kulturarv i by som eksempel.

Som case’er i prosjektet er Drammen hovedcase i artikkel 1, sammen med byene Halden, Lillehammer og Porsgrunn i artikkelutkast 2, og industribyene i Norge generelt i artikkelutkast 3. De tre artiklene er på forskjellige steg i prosessen mot publisering.

Det er Cornelis som primært har ledet delprosjektet i 2017, med Veronique som bidragsyter inn i arbeidet der det var aktuelt.

Førstnevnte har deltatt med et innlegg med delprosjektet som tema på seminaret The 5th workshop of AACCP (Architecture, Archaeology and Contemporary City Planning, Universitetet i Turku / Åbo, Finland, mai 2017.

Det er også luftet interesse for delprosjektets emne fra Baltic Region Heritage Comittee (BRHC) sitt forskningsnettverk «Development of Heritage Strategies in Urban Waterfront Environments after 1990».