Hamarkaupangen: Avdekket vegkryss fra middelalderen
Årets forskningsutgravning på Hamarkaupangen går mot slutten. I løpet av sesongen har arkeologer fra Anno Domkirkeodden, NIKU og Innlandet fylkeskommune undersøkt to områder av Krinkastingsjordet, og funnene gir ny innsikt i middelalderbyens utstrekning og infrastruktur.
Georadarundersøkelser
NIKU foretok georadarundersøkelser på Kringkastingsjordet, Domkirkeodden, sommeren 2023, på oppdrag fra Domkirkeodden/Anno museer.
Resultatene viste strukturer av bymessig karakter, med grupper av bygninger, smale passasjer og gateløp
Forskningsgraving
En forskningsgraving ble initiert for å undersøke om det virkelig var kaupangen som var påvist i georadardataene.
Prosjektet er et samarbeid mellom NIKU, Anno Museer og Innlandet fylkeskommune, og utføres over to sesonger.
Anno Museum på Domkirkeodden finansierer undersøkelsen med en testamentarisk gave.
De siste ukene har arkeologene gravd seg ned i to områder, hvor de med utgangspunkt i georadarundersøkelsene fra 2023 har hatt ulike problemstillinger.
Sommerens undersøkelse er en oppfølging av fjorårets forskningsutgravning, som gjorde arkeologene litt sikrere på hvor kaupangen på Hamar faktisk lå.
I det ene av årets utgravningsfelt hadde de som mål å finne yttergrensen for kaupangen. Her fant de, som antydet i de geofysiske resultatene, en tydelig avgrensning av kulturlaget. Denne avgrensningen markerer utstrekningen av byområdet mot sørøst.
I det andre feltet undersøkte arkeologene et område der georadarmålinger hadde indikert et mulig vegkryss. Innenfor undersøkelsesområdet ble det avdekket et kryss der en hovedgate møtte en mindre sidegate. Også her ble funnene fra georadar bekreftet når arkeologene begynte å grave.
Kantsatt med stein og med dekke av leire og grus
Hovedgaten var tydelig kantsatt med stein i tre nivåer, noe som vitner om en bevisst og solid oppbygging av de ulike fasene. De eldste fasene av gatedekket ser ut til å ha bestått av leire, dels blandet med grus.


Gateløp fra middelalderen har ofte dekke av planker eller halvkløyvinger, men foreløpig er det lite som tyder på at treverk inngår i denne konstruksjonen.
– Uten georadardataene i bakhånd ville det vært nærliggende å tolke steinrekkene som syllsteiner til en husvegg, og leira som et gulv inne i en bygning, forklarer Kjetil Skare. Han er arkeolog fra Anno Museum, og har vært med på begge utgravningssesongene.
Funnet av gatekrysset er et godt eksempel på at prosjektet har fått ekstra gode resultater av å kombinere georadardata med klassisk utgravning.
Påkostet hellebrolegning
Den største overraskelsen lå likevel i sidegata. Her var deler av gata brolagt med store kalksteinsheller, noe som ifølge ekspertene er et sjeldent og påkostet materiale i denne sammenhengen.
Funnet reiser nye spørsmål om hvem som holdt til nettopp her i kaupangen, og hvilke ressurser de hadde til rådighet.


– Dette er uvanlig. Hvem bodde ved dette vegkrysset, og hvorfor investere i en så forseggjort gate rett utenfor huset? spør arkeologene.
Funn av en mynt knytter broleggingen til rundt år 1300. Mynten er slått under Magnus Lagabøte, som var konge i Norge fra 1263 til 1280.
Gjenstandsfunn forteller om håndverk
Også i år vitner funnmaterialet om omfattende håndverksaktivitet i området.
Arkeologene har blant annet funnet avklipp fra kobberplater og avskjær av gevir, sammen med ferdige gjenstander som en fint utformet fiskekrok med mothaker, og deler av kammer. I tillegg er det gjort enkeltfunn som en halv ravperle og en del av en spore.



Særlig viktig er likevel funnene av klebersteinsgryter, vevlodd og spinnehjul. Disse gir tydelige spor etter dagligdagse husholdsaktiviteter som matlaging og tekstilproduksjon.
Dette er aktiviteter det tidligere har vært få sikre spor etter på kaupangen.
Har tatt mange prøver
I analysene som de nå skal i gang med, håper arkeologene å kunne si mer om hverdagslivet i kaupangen, blant annet gjennom spor etter planter og kosthold.
I Hamarkrøniken fra midten av 1500-tallet omtales det hvilke vekster som fantes i byens hager, både nyttevekster og prydbusker. Spørsmålet er om arkeologene kan finne spor etter disse plantene i materialet, eller om analysene vil avdekke noe helt annet.

I prøvene fra fjorårets utgravning ble det blant annet påvist at folk på Hamar spiste jordbær, brukte pors, og hadde innvollsormer. Dette er spennende resultater som gir innblikk i dagliglivet på kaupangen i middelalderen.
Avslutningen på utgravningen er bare begynnelsen på historien
Med dette nærmer forskningsprosjektet på Hamarkaupangen seg avslutningen. Når det siste feltarbeidet avsluttes denne uka, gjenstår analysene som skal sette funnene inn i en større sammenheng.
Resultatene fra årets sesong viser at selv små utgravningsflater kan gi betydelige bidrag til forståelsen av middelalderbyen, særlig når de brukes i kombinasjon med andre metoder, som geofysiske undersøkelser og naturvitenskaplige metoder.
Litt om litt pusler arkeologene sammen historien om livet på Hamar for rundt 700 år siden. Selv om utgravningen er over reiser årets undersøkelse nye spørsmål som de håper å få muligheten til å forske videre på.