Rydder opp i forurenset sjøbunn i Bergen og åpner samtidig et enormt arkeologisk arkiv
Helt fra vikingtiden av har folk dumpet avfallet sitt fra båter, skip og bryggekant og ut i Vågen. Når havbunnen nå skal ryddes opp i for å bli kvitt forurensning, gir det også arkeologene mulighet til komme til dyps i hva hundrevis av år med søppel kan lære oss om fortiden.
Om prosjektet
Prosjektet Renere Havn Bergen er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og Bergen Havn AS. Bergen kommune ved Bylmiljøetaten er tiltakshaver for arbeidet i Vågen.
Riksantikvaren har gitt dispensasjon fra Kulturminneloven for mudring og tildekking av sjøbunnen i Vågen for å begrense spredning av miljøgifter. Sjøbunnen er sterkt forurenset av tungmetaller og organiske miljøgifter.
I tillegg til NIKU og Bergen sjøfartsmuseum er COWI og Universitetet i Bergen med på å gjennomføre boringene.
Sjøbunnen i Vågen i Bergen er dekket av tungmetaller og miljøgifter, og dette skal Bergen kommune nå ta tak igjennom prosjektet Renere Havn Bergen.
Men sjøbunnen skjuler også store mengder spor etter menneskene som har levd i og besøkt Bergen fra vikingtiden og opp til i dag. Derfor skal arkeologer fra NIKU og Bergens Sjøfartsmuseum både bore og grave for å undersøke sjøbunnen før den dekkes til.
Den arkeologiske utgravningen skal gjennomføres av dykkere fra Bergens Sjøfartsmuseum, mens NIKU har ansvaret for gjennomgang av det middelalderske gjenstandsmaterialet, og uttak og analyser av dyrebein.
På bunnen av Vågen ligger det hundretusener av keramikkskår fra middelalder og etter-reformatorisk tid
– Utenfor Bryggen har folk dumpet ting i sjøen fra vikingtiden og oppover. Vi antar for eksempel at det ligger mange hundre tusen keramikkskår der, forteller arkeolog Ambjørg Reinsnos fra NIKU.
Og det er ikke bare keramikk på sjøbunnen. Her finnes det matrester/dyrebein, hoggeflis, og rester etter håndverk og produksjon. Tidligere undersøkelser av Vågen har vist at det er enorme mengder avfall som har blitt dumpet i sjøen. Nå skal arkeologene bli enda bedre kjent med hva fortidens mennesker har kvittet seg med til sjøs.
– Dette er den største arkeologiske undersøkelsen i Vågen noensinne, og vi får sjansen til å lære veldig mye om hva som har skjedd i byen og langs Bryggen.
Reinsnos forteller at de antar at det kan samles inn så mange som 4000 gjenstander fra middelalderen, og over 11 000 dyrebein. Alt dette skal analyseres i etterkant. Dyrebein kan fortelle om likheter, forskjeller og endringer i kosthold, dyrehold, produksjon/verkstedsområder og vaner/skikker.
Er det forskjell på hanseatenes avfall, byborgernes og de geistliges?
Gjenstandene skal analyseres for å finne ut om de kan gi mer kunnskap om etableringen av Bergen som by, og hvilke aktiviteter som fant sted i området før bydannelsen.
– Gjenstandene på sjøbunnen dekker mange spennende tidsperioder. Her finner vi spor fra før Bergen ble by, fra handelsvirksomhet og hverdagsliv, fra hanseatene etablerte seg her på 1300-tallet, og fra slutten av hansatiden, forteller Reinsnos.
Hun lurer også på om det er forskjell på hva som har blitt kastet hvor, og om det igjen kan si noe om hvor i byen ulike sosiale sjikt holdt til.
– Er det forskjell på hva vi finner i hanseatenes områder langs Bryggen og på strandsiden, hvor Erkebispegården lå?
Boring rett ned i sjøbunnen
– Det første som skjer nå i juni er at vi skal bore ned i kjernen av sjøbunn fra en lekter ute på vannet. Deretter tas massene opp, og undersøkes på land.
I borekjernene kan arkeologene se hvordan lagene har bygget seg opp over tid, og ta ut prøver til dateringer og naturvitenskapelige analyser.
Men selv om undersøkelsene er omfattende, vil det aller meste bli liggende på sjøbunnen for såkalt in situ-bevaring.
– Det er et prinsipp at arkeologiske kulturminner helst skal bevares der de er, men siden det er usikkert hva slags påvirkning tildekkingen har på sporene etter fortiden, er det viktig at noe dokumenteres før arbeidet setter i gang.
I tillegg fører en tildekking til at kulturlagene ikke vil være tilgjengelig for arkeologer på mange generasjoner. NIKU skal derfor ta prøver fra kulturlagene for å analysere dagens bevaringsforhold, så man i framtiden kan følge med på hvordan tilstanden eventuelt endrer seg.