Hvalfangstminner på Svalbard Turister besøker Virgohamna nordvest på Spitsbergen, Svalbard. Dette kulturmiljøet inneholder fredete kulturminner fra vesteurpopeisk hvalfangst på 1600-tallet, og overvintring og ekspedisjoner fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Mange av kulturminnene her består av svært nedbrutt treverk og er sårbare for tråkk. Foto: Anne-Cathrine Flyen/NIKU 2014.

ArcticAlpine Decay

Økt turisme og klimaendringer fører til at kulturminner skades og går tapt. I forskningsprosjektet ArcticAlpine Decay skal NIKU, i samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), undersøke det kombinerte stresset fra biologisk nedbrytning og menneskelig slitasje på sårbare kulturminner på Svalbard og i høyfjellet på norsk fastland i et klima-perspektiv. Det er viktige likhetstrekk ved påkjenningene som kulturminner i disse områdene blir utsatt for, og det er derfor svært interessant å sammenligne nedbrytningsmekanismene.

ArcticAlpine Decay er finansiert gjennom Forskningsrådet. Det Kongelige Akademi – institutt for konservering (Danmark) og Mycoteam er forskningspartnere i prosjektet, som også har nære samarbeidspartnere fra eiersiden/næringsliv og forvaltning. På Svalbard er samarbeidspartnerne Store Norske Spitsbergen Gruvekompani, Kings Bay AS og Riksantikvaren. På Hardangervidda er samarbeidspartnerne Den Norske Turistforening, Vestland fylkeskommune og Riksantikvaren.

Prosjektleder: Anne-Cathrine Flyen

Les mer om prosjektet her.

 

Publikasjoner fra prosjektet:

Sårbare kulturminner brytes ned på Svalbard.

Gruvebyen i Longyearbyen sliter med klimaendringene.

Skader råtesopp og turister kulturminnene på Svalbard og Hardangervidda?

  • Status
    Under arbeid
  • Oppdragsgiver
    Forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd
  • Tidsperiode
    2021-2025