Ny-Hellesund i Kristiansand kommune I kulturmiljøet Ny-Hellesund ser man blant annet konsekvensene av havnivåstigning og stormflo. Foto: Karl Ragnar Gjertsen/Wikimedia Commons CCBYSA 3.0.

Bistår kommuner i å finne gode klimatilpasningsløsninger for kulturminner

Kulturminner er sårbare for klimaendringer. På oppdrag fra Miljødirektoratet har NIKU samarbeidet med Stavanger, Bærum og Kristiansand kommune for å finne ut hvordan norske kommuner best mulig kan ta vare på sine kulturminner i et endret klima.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken Facebook Twitter

– Økt nedbør, økte temperaturer og høyere havnivå er klimaendringer som kan ha en stor negativ effekt på kulturminner. Disse endringene skjer nå, og vi må utvikle metoder for å ta vare på kulturminner i et nytt klima, forteller prosjektleder Annika Haugen.

Bakgrunnen for samarbeidet med Miljødirektoratet og de tre kommunene er et EU-finansiert prosjekt, Adapt Northern Heritage. I Adapt Nothern Heritage har NIKU og Riksantikvaren sammen med islandske og skotske partnere utviklet en metode for kunnskapsinnhenting, risikovurdering, tilpasning og forvaltning av kulturminner i et klima i endring. Det er denne metoden som nå har blitt testet i praksis på de tre kommunene Stavanger, Kristiansand og Bærum. I tillegg til støtte fra Miljødirektoratet har Riksantikvaren vært delaktig i finanisering av prosjektet.

Annika Haugen, NIKU
Annika HaugenØkt nedbør, økte temperaturer og høyere havnivå er klimaendringer som kan ha en stor negativ effekt på kulturminner, sier prosjektleder Annika Haugen.

Kunnskap om lokale forhold viktig

I hver av kommunene startet arbeidet med å velge ut aktuelle kulturminner. Etter dette ble det gjennomført workshops i samarbeid hvor det ble vurdert hvilken risiko kulturminnene er utsatt for, og hvilke aktuelle klimatilpasningstiltak som kunne gjøres lokalt.

– I Bærum så vi på bruer, veifar og villabebyggelse. I Kristiansand valgte vi ut en trehusbebyggelse i Ny-Hellesund som kan være utsatt for havnivåøking og brann. I Stavanger vurderte vi trehus som er utsatt for økt nedbør og stormflo, men hvor forskjellig i plassering i landskapet gjør at utfordringene var ulike, forteller Haugen.

Alle workshopsene var tverrfaglige, og de respektive kommunene hadde med lokal kompetanse på både klima og kulturminner på det aktuelle stedet, i tillegg til personer som jobber med planarbeid og beredskap i kommunene.

– Kjennskap til lokale forhold var essensielt i prosjektet. Klimautfordringene ser forskjellige ut fra sted til sted, og prioriteringen av kulturminner må også forankres lokalt, fortsetter Haugen.

Metoden videreutvikles

Resultatene skal jobbes videre med i både prosjektet Adapt Northern Heritage og i videre samarbeide med kommunene. Her vil forskningsgruppa vurdere hvordan en sørger for at de ansvarlige for lokale klimatiltak og kulturminneforvaltning har nødvendig tverrfaglig kompetanse. I tillegg vil de se på hvordan arbeidsmåten kan skaleres opp til å omfavne alle kulturminner i en kommune, og ikke minst hvordan kommunene selv kan bruke metoden som et verktøy i lokalt planleggingsarbeid.

– Det har vært veldig positivt å teste ut en metode som dette i praksis. Å jobbe tverrfaglig lokalt med å kartlegge, prioritere og lage tiltak, fører til en økt forståelse for hvilke klimaendringer kulturminnene er utsatt for, avslutter Haugen.

Rapporten «Klimaendringer og kulturminner i kommunene» kan leses her.