Gjess i Vesterålen Klimaendringene har ført til en betydelig økning i antall hvitkinngjess i Vesterålen de siste tiårene, og i slutten av april kommer gjess i store mengder. Foto: Sanne Bech Holmgaard

Gjess skaper utfordring for landbruket – nytt forskningsprosjekt leter etter løsninger

I et forskningsprosjekt i regi av Norsk institutt for naturforskning er NIKU med på å finne løsninger på hvordan voksende bestander av gjess kan sameksistere med husdyr og landbruk.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken Facebook Twitter

Klimaendringene har ført til en betydelig økning i antall hvitkinngjess i Vesterålen de siste tiårene, og i slutten av april kommer gjess i store mengder. Tidspunktet er uheldig for landbruket i regionen, fordi det tidlige gresset gjessene er ute etter også er viktig mat for husdyrene, skriver NINA på sine nettsider.

Et av tiltakene er å prøve ut nye typer gress, som forhåpentligvis tåler beiting fra både husdyr og gjess. De store mengdene gjess fører til konflikter mellom gjess og landbruk, og målet er å legge bedre til rette for sameksistens som ikke går på bekostning av bøndenes produksjon.

Sanne Bech Holmgaard fra NIKUs nordområdeavdeling er en av forskerne i prosjektet.  NIKUs rolle i prosjektet er å samle inn erfaringer fra gårdbrukerne i Vesterålen.

Markvandring på AndøyaOmråder på Andøya er hyppig besøkt av hvitkinngjess om våren og grågjess på sensommeren.
Sanne Bech HolmgaardHolmgaard er sosialantropolog og forsker i NIKUs nordområdeavdeling.

Holmgaard snakker med gårdbrukerne om hvilke løsninger de tar i bruk for å tilpasse seg et endret klima, hvilke erfaringer de har med gjess, og deres motivasjon for å tilpasse seg endringer. Resultater fra prosjektet kan bidra til å minske konflikter mellom gjess og lanbruk, forteller hun:

Finner vi løsninger for bedre sameksistens, og gårdbrukerne er villige til å justere driften, vil resultater fra dette studiet ha verdi der det er konflikter mellom landbruk og gjess. Det gjelder ikke bare i Norge, men også ellers i Europa.

Det treårige forskningsprosjektet er finansiert av Landbruksdepartementets klimaprogram, og har deltakere fra NINA, NIKU, Norsk landbruksrådgiving, NIBIO og landbruket i Vesterålen.