Myntfunnet: På skattejakt med georadar

Dette helt spesielle funnet, som etter Kulturhistorisk museums foreløpige utgravninger teller nesten 4800 sølvmynter, er det klart største myntfunnet som noen gang er gjort i Norge. Skatten stammer trolig fra på begynnelsen av 1000-tallet, i overgangen mellom vikingtid og tidlig middelalder.

Arkeologene fra Innlandet fylkeskommune ønsket å få rede på om funnet lå isolert, eller om det kunne knyttes til bosetningsspor, graver, eller om det inngikk i en annen type sammenheng.

NIKUs georadar-team rykket derfor ut på kort varsel og undersøkte hele det fire hektar store jordet i løpet av én dag.

På bakgrunn av datasettene de hentet inn, kunne georadar-teamet allerede samme dag med en viss grad av sikkerhet si at det ikke ser ut til å ligge sikre arkeologiske spor i umiddelbar nærhet av funnstedet. Konklusjonen må regnes som foreløpig, ettersom geofysiske data i utgangspunktet må kontrolleres før et område kan frigis.

Det georadarekspertene imidlertid kan være relativt sikre på, er at landskapet slik det fremstår i dag er ganske annerledes enn det var tidligere.

De geofysiske resultatene viser at funnstedet ligger nær Glomma, og at elva over tid har flyttet seg et stykke vestover fra dagens funnsted. I dybdeskivene kommer eldre elveløp tydelig fram som lineære strukturer som går mer eller mindre parallelt med dagens elveløp.

Videre kunne arkeologene, ved hjelp av profiler fra datasettene hentet ut med NIKUs egenutviklede programvare APInsight, påvise eldre elvevoller mellom funnstedet og dagens Glomma. Dette kan tyde på at funnstedet har ligget på tørt land, godt beskyttet mot elva og flomepisoder.

Resultatene kan du lese mer om i rapporten som ligger ute på Nasjonalt vitenarkiv.

Vi gratulerer finnerene Vegard Sørlie og Rune Sætre og arkeologene i Innlandet fylkeskommune med et enestående funn, og vi ser fram til å høre hva myntspesialistene ved Myntkabinettet, Kulturhistorisk museum, kan fortelle når analysene har kommet lenger.