
Stiftsgården skulle være en praktbygning – og nettopp derfor var den grå
Da Stiftsgården i Trondheim ble bygget i 1778 var idealet steinimiterende fasader, og den opprinnelige gråhvite fargen var et bevisst valg. Det er dette idealet NIKU har anbefalt at bygningen tilbakeføres til.
Stiftsgården i Trondheim har behov for vedlikehold, og spørsmålet har vært: I hvilken farge skal bygningen males?
I 2010-11 utførte NIKU en fargeundersøkelse av bygningen som nå er kongefamiliens offisielle bolig i Trondheim, trepaleet Stiftsgården, på oppdrag fra Statsbygg.
– Undersøkelsene våre viste at bygningen har hatt mange farger gjennom 250 år, men at den opprinnelig var malt i en gråhvit farge, forteller arkitekt i NIKU Lars Jacob Hvinden-Haug.
Det er denne opprinnelige fargen NIKU har anbefalt at bygningen males opp igjen i.
Oppført etter senbarokkens stilideal

– Da Stiftsgården ble oppført var idealet lyse steinimiterende fasader, sier Hvinden-Haug.
I senbarokken var dette en vanlig måte å fargesette store fornemme bygninger, og del av en trend. Målet var at arkitekturen skulle spille hovedrollen.
– Arkitektur skulle uttrykkes gjennom lys og skygge, og ikke kontraster, sier Hviden-Haug videre. – Arkitekturen og fargevalget var en del av samme helhet, og bygningens relieff og detaljer var det som skulle synes. Den lyse gråhvite fargen skulle bidra til at arkitekturen ble fremhevet.
Det var disse prinsippene Stiftsgården ble oppført etter, og bygningen ble planlagt gråhvit fra begynnelsen av.
Bygningen skulle skille seg ut fra resten av byen, som på dette tidspunktet oftest var malt rødt og oker.
– Rød og gult ble på 1700-tallet ansett som alminnelige farger, og Stiftsgården skulle være en praktbygning.
I dag er det få gjenværende bygninger fra denne perioden som fortsatt har de opprinnelige fargene, og denne delen av arkitekturhistorien har nærmest forsvunnet fra bybildet.
Fargeundersøkelser viser en bygning som er malt mange ganger

NIKUs fargeundersøkelser viser at bygningen har hatt mange farger.
– Stiftsgården har skiftet farge flere ganger i tråd med tidsånden og ulike idealer. Fra 1802 til 1860 hadde bygningen forskjellige mørkere fargesetninger i oker og jordfarger.
I 1860 ble Stiftsgården igjen malt gråhvit, og den beholdt nyanser at dette fram til den i 1958 ble malt opp på nytt i det som da ble tolket som den opprinnelige fargen, som nå viser seg å være den tredje fargesettingen i husets historie.
Vil du vite mer om NIKUs undersøkelse av Stiftsgården? Les rapporten her.