Hamarkaupangen: Nå er georadarresultatene bekreftet!
Endelig kommer fysiske spor av Hamarkaupangen fram! Byen som Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) påviste ved hjelp av georadar i fjor sommer, dukket denne uken opp i form av en husvegg under 70 cm med bryggestein. Funnet er gjort i en pågående utgravning som utføres av NIKU og Anno museum.
Georadarundersøkelser 2023 og 2024
NIKU foretok georadarundersøkelser på Kringkastingsjordet, Domkirkeodden, sommeren 2023 og 2024, på oppdrag fra Domkirkeodden/Anno museer.
Resultatene viste strukturer av bymessig karakter, med grupper av bygninger, smale passasjer og gateløp
Forskningsgravningen som nå foregår på Domkirkeodden, har som mål å undersøke én av de antatte bygningene påvist i georadardataene fra i fjor. Under nesten en meter med bryggesteinslag dukker det nå opp treverk i form av vegg og gulv som bekrefter at funnene fra georadarundersøkelsen er rester fra trebebyggelse.
Bygningen, som fra georadardataene er tolket som en toroms-stue, har stokker og plankegulv i flere faser. Nå leter de etter ildstedet.
Arkeologene har én uke igjen for å finne ut mest mulig om bygningen.
Forskningsgravingen 2025
En forskningsgraving ble initiert for å undersøke om det virkelig var kaupangen som var påvist i georadardataene.
Anno Museum på Domkirkeodden finansierer undersøkelsen med en testamentarisk gave.
Hvor er kaupangen?
I følge Hamarkrøniken har det ligget en bebyggelse av bymessig karakter øst for domkirken og bispeborgen på Hamar. Bortsett fra konsentrasjoner av arkeologiske gjenstander funnet i matjorda opp igjennom årene, har det vist seg vanskelig å finne fysiske bevis på denne middelalderbyen i form av bygårder, hus og gater.
Arkeologene har lenge spurt: nøyaktig hvor lå kaupangen? Har det virkelig vært en by på Domkirkeodden, eller var dette en sesongmessig handelsplass?
Georadar var nøkkelen
Sommeren 2023 og 2024 utførte NIKU georadarundersøkelse på Domkirkeodden, på oppdrag fra Domkirkeodden/Anno museum.
Undersøkelsen omfattet blant annet Kringkastingsjordet, som ligger øst for domkirken og bispeborgen.
Man har lenge antatt at den sekulære bebyggelsen lå akkurat der, men de arkeologiske bevisene for en bybebyggelse har latt vente på seg.
Georadardataene viste imidlertid formasjoner i grunnen som minnet om nettopp en bystruktur, slik man kjenner fra de andre norske middelalderbyer, med grupper av bygninger, smale passasjer og gateløp. Flere bygninger er synlige, og stedvis kan man se detaljer som antyder at det kan befinne seg toromsstuer med hjørneildsted blant bygningene.
Liten undersøkelse med store resultater
Arkeolog Monica Kristiansen, som utførte tolkningene, hadde imidlertid noen forbehold:
– Vi var veldig spente på hvordan det så ut nedi bakken, for tykke bryggesteinslag er en kontekst som vi ikke har jobbet med før. Vi har derfor ingen forkunnskaper om hvordan de steinfylte lagene vil påvirke synligheten av for eksempel treverk i georadardataene. I tillegg er det dårlige bevaringsforhold for organisk materiale i disse områdene, og eventuelle rester av trehusbebyggelse var derfor antatt å være dårlig bevart. Derfor er det svært gledelig at georadartolkningene slår til!
Det ble besluttet å åpne et lite kikkhull ned i det som er tolket som en toroms-stue, med mulig ildsted. Undersøkelsesområdet er på kun 4 kvadratmeter, men den lille undersøkelsen har gitt store resultater for Hamar og jakten på kaupangen.
De har påvist både veggstokk og gulv, og det lover godt for resten av jordet.
Hamarkaupengen På dette jordet på Domkirkeodden viser georadarundersøkelsene at Hamarkaupangen en gang lå. Under det hvite teltet har arkeologene nå fått bekreftet dataene fra undersøkelsen. I bakgrunnen ligger bispegården og domkirka. Dronefoto og georadartolkninger: Jani Caausevic og Monica Kristiansen, NIKU.
-Selv om vi her i denne lille grøfta bare ser en ørliten del av en bygning, er den en viktig del av det helhetsbildet som vi ser i georadardataene, fortsetter Kristiansen.
– Ikke minst støtter bygningsdelene opp under våre tolkninger av den bylignende strukturen, som vi har antatt er rester av trehusbebyggelse. Nå blir det spennende å se hva mer som dukker opp på Hamarkaupangen, og ikke minst hvilken datering disse bygningsrestene får.
Byen på Domkirkeodden ble trolig etablert allerede på midten av 1000-tallet, og er den eneste av Norges åtte middelalderbyer som ikke ligger ved kysten. Vi vet ikke når byen gikk ut av bruk.
En dateringsprøve fra treverket er sendt til Uppsala, og arkeolgoene venter svar i neste uke. Følg med!
