Geofysiske undersøkelser som verktøy ved arkeologiske forskningsprosjekter er på ingen måte nytt i Danmark, men denne gangen var NIKUs storskala 16-kanals georadar satt inn for å gjøre jobben.

Selv om NIKU har vært med i forskningsprosjekter som har jobbet med geofysiske undersøkelser i Danmark tidligere, var dette første gangen vi har fått et rent NIKU-oppdrag syd for Skagen.

Den er nok ikke like kjent i Norge, men kanalen som ble bygget tvers over Samsø i første halvdel av 700-tallet er en av Danmarks flotteste kulturminner.  

Kanalen er  omlag 500 meter lang og 11 meter bred, og forbandt Stavns Fjord med Kattegat ved Mårup Vig i vikingtiden. Selv om landheving har sørget for å tørke ut vannstanden, kan kanalen fortsatt sees tydelig i landskapet.

Anlegget er bygget som en forbindelse mellom fjorden og havet vest for Samsø, og har forkortet reisetiden med båt betraktelig. Med adgang til havet både øst og vest for Samsø kunne en base i Stavns Fjord kontrollere skipsfarten gjennom både Store- og Lillebælt. Vikingerne hadde dermed kontrollen og Samsø ble til Danmarks sentrum.

På østsiden av øya har det ligget en lun havn, med muligheter for å fortøye skip langs kantene av kanalen. Dette må ha vært praktisk i forhold til lessing og lossing, og det har gitt vikingtidsflåten en mulighet til å sette ut på begge sider av øya. 

Sammen med arkeologene Jette Linaa og Hans Skov fra Moesgård Museum i Århus gjennomførte NIKU i høst geofysiske undersøkelser for å kartlegge kanalen nærmere. Undersøkelsene innleder et nytt forskningsprosjekt hvor de to arkeologene skal samarbeide med Søren Sindbæk, også ved Moesgård museum.  

Arkeologene håper de geofysiske undersøkelsene skal hjelpe til å kartlegge dybden av kanalen, men også gi mer informasjon om hvordan den har vært bygget.

–Vi kjørte med motorisert georadar på alle de delene av kanalen som var tilgjengelig, og i tillegg ble det tatt enkelte snitt med ett ettkanalsystem for å se mere på bredder og dybder av kanalen, forklarer Erich Nau. Han er prosjektleder for NIKUs del av arbeidet.

I tillegg til NIKUs undersøkelser, deltok Moesgård Museums egne arkeologer med et magnetometer.

–Det blir utrolig spennende å se de samlede resultatene. Det vil være fantastisk dersom noen av trestrukturene som kan si noe mer om konstruksjonen som helhet kommer fram i georadardataene, sier Knut Paasche, avdelingsleder for digital arkeologi.

I tillegg til undersøkelsen av kanalen på Samsø, utførte NIKU geofysiske undersøkelser ved det tusen år gamle broanlegget Ravning Enge i Vejle Årdal på Jylland.

Broen ble bygget under Harald Blåtanns tid som konge, men arkeologiske undersøkelsene fra 1970-årene og senere dendrokronologiske undersøkelser viser at broen bare hadde en kort levetid.

Stokkene er datert til slutten av 900-tallet, og selve anlegget har vært hele 700 meter lang og fem meter bred.

Broens konstruksjon gir klare assosiasjoner til den presise geometriske oppbyggingen av ringborgene i Jelling, som også Harald stod bak. Det er ikke fundet spor av reparasjoner på broen, og akkurat som ringborgene må den have hatt en relativt kortbruksperiode.

Nord for anlegget ligger det flere hulveger som fører ned mot broen, men videre sydover er man ikke sikker på hvor denne vegen egentlig førte hen.

–Målet med de geofysiske undersøkelsene var ikke selve broen, men landskapet syd for den, sier Nau. – Spørsmålet er hvor har veien gått videre etter at man har passert broen?

Arkeologen Charlotta Lindblom fra Vejle museum har sammen med Peter Pentz fra Nasjonalmuseet i København et prosjekt hvor de vil lære mer om hvorfor og hvordan dette broanlegget ble bygget.

Håpet er nå at de geofysiske undersøkelsene fra NIKU skal være med å gi svar på hvor vikingene tok veien etter at de forlot broen.