Ny rapport belyser konsekvensene av klimatiltak på kulturminner i Norden
På vegne av Nordisk ministerråd har NIKU evaluert hvordan klimarelaterte tiltak påvirker kulturminner i Norden. Resultatet er en rekke anbefalinger til hvordan man kan på ulike forvaltningsnivå kan sørge for at nødvendige tiltak i et endret klima ikke går på bekostning av kulturarv.
– Alle de nordiske landene gjennomfører tiltak for å redusere effekten av klimaendringene, samt redusere klimagassutslippene. Det vi har sett på er hvordan disse tiltakene direkte, indirekte og visuelt påvirker kulturarv, forteller Annika Haugen, som har vært prosjektleder for arbeidet.
I prosjektet vurderes klimarelaterte tiltak i Sverige, Danmark, Island og Norge.
Dette er den første gangen det lages en rapport av denne typen på nordisk nivå om de klimarelaterte tiltakenes effekt på kulturarv.
Tiltakene har blitt diskutert og evaluert ved intervjuer og workshops med fagpersoner med høy kompetanse som arbeider med kulturarv og klima i de nordiske landene, forteller Haugen.
– Vi har intervjuet et 30-talls mennesker og gjennomført seks workshops. Målet har vært at det er de som kjenner utfordringene i de ulike landene aller best, som skal definere hva vi bør ha fokus på.
Anbefaler tettere tverrsektorielt samarbeid og at kulturarvsektoren innlemmes tidlig
Prosjektet har synliggjort hvordan kulturarven blir, og kan bli, påvirket av klimatilpasningstiltak fremover. Det har kommet frem gode eksempler på allerede gjennomførte tiltak, som presenteres i rapporten.
Basert på undersøkelsene, har NIKU kommet fram til en rekke anbefalinger til hvordan forvaltning lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt kan jobbe så klimarelaterte tiltak i mindre grad går på bekostning av vår kulturarv.
Disse er følgende:
- Sikre tverrsektorielle prosesser mellom og på tvers av alle samfunnets forvaltningnivåer, enten ved lovgivning eller tilsvarende krav og retningslinjer
- Intergrere kulturarvsektoren tidlig i prosesser , som f eks med beredskapsplaner og konsekvensutredninger
- Etablere en nordisk kompetansepool på tema, med kunnskapsbank og nettverk og mulighet til raskt komme i kontakt med nordisk ekspertise
- Øke kompetansen på bærekraftig bruk av eksisterende bygningsmasse og stimulere til holdningsendring i retning av gjenbruk og sirkulær tenkning
- Sørge for et tett samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for kraftproduksjon og kulturminnemyndigheter
- Utvikle fremtidsscenarier relatert til utvidet satsing på fornybar energi med en evaluering av hvordan disse vil påvirke den nordiske kulturarv direkte, indirekte og visuelt
– Disse anbefalingene omfatter lokale, regionale, nasjonale og internasjonale forhold, de går på tvers av sektorer og politiske føringer, og de reflekterer behov for utvikling av kunnskap, tverrfaglighet og behov for holdningsendring, avslutter Haugen.