Digital rekonstruksjon Slik ser forskerne for seg at det tapte alterskapet med alabastfigurene kan ha sett ut. Skapet kunne åpnes og lukkes. 3D-modell av Dag-Øyvind Engtrø Solem, NIKU.

Lager modell av tapt alterskap fra 1400-tallet ved bruk av digitale metoder

I den barokke altertavlen i Lade middelalderkirke er det innfelt sju bemalte relieffer av alabast. Alabastpanelene er fra 1400-tallet, og stammer fra et tapt alterskap av engelsk opprinnelse. Nå har forskere fra NIKU laget et digitalt forslag til hvordan det tapte alterskapet kan ha sett ut.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken

– Ingen kan med 100% sikkerhet vite hvordan alterskapet de opprinnelig kom fra har sett ut, sier Christina Spaarschuh, konservator og forsker ved NIKU.

– Men formatet på denne typen alterskap var forholdsvis standardisert, og vi kan derfor foreta en kvalifisert gjetning med utgangspunkt i bevarte alterskap fra samme periode.

 

 

Film av den digitale modellen Det engelske alterskapet som alabastrelieffene fra Lade kirke en gang tilhørte har nå blitt digitalt rekonstruert av forskere fra NIKU. Modell og film av Dag-Øyvind Engtrø Solem.

Fra England på 1400-tallet

Alterskapet fra Lade kirke var laget i England i andre halvdel av 1400-tallet. Fra cirka midten av 1400-tallet til midten av 1500-tallet var engelske relieffer av alabast veldig populære og ble solgt til store deler av Vest-Europa.

I Norge har vi bevart engelske alabastrelieffer etter to altertavler, i Lade kirke i Trondheim og i Værøy kirke i Nordland.

Relieffene har opprinnelig stått i en dekorert ramme av tre som kunne lukkes og åpnes.

-Engelske alabastaltertavler fra 1400-tallet har et veldig gjenkjennelig format, motivutvalg og ornamentering, men de har likevel utviklet seg i århundrets forløp og utover, sier Spaarschuh.

For å kunne lage et forslag av hvordan Lade kirkes alterskap kan ha sett ut, har hun tatt utgangspunkt i de detaljene som oftest forekommer på skap med samme datering som relieffene fra Lade.

Altertavla i Lade kirke ser ut som et typisk eksemplar av en norsk barokk altertavle. Den har midlertid vært gjenstand for flere ombygginger i fortiden, og er i dag satt sammen av deler av svært ulik alder.

Bemalingen kan dateres til 1709, mens treskjærerarbeidet må ha vært utført før. Det var Lars Pedersen og Peter Anderssøn Lillie som sto for henholdsvis treskjærer- og malerarbeidet.

Sju alabastrelieffer er satt inn nederst i altertavla.

Alabastpanelene ble konservert ved NIKUs konserveringsavdeling i Oslo i 2018/19, og Spaarschuh undersøkte da relieffenes malingslag.

Alabast kommer fra det greske ordet alabast(r)os og er en finkornet variant av mineralet gips. Den kan både være gjennomskinnelig hvit eller marmorert, og er mye brukt i prydgjenstander og skulpturer.

Alabast har gjennom tiden ofte blitt forvekslet med marmor, men er mykere og er derfor enklere og raskere å bearbeide. Alabaster er svært ømfintlig for fukt og egner seg best til bruk innendørs.

 

Satt inn i altertavlenDe gjenværende alabastfigurene fra det opprinnelige alterskapet er plassert i den nåværende altertavlen i Lade kirke. Altertavlen er fra 1700-tallet. Foto av Christina Spaarschuh, NIKU.
Forsker på alterskap med alabastfigurerChristina Spaarschuc har forsket på lignende alterskap og kommet med forslag til hvordan alterskapet i Lade kirke kan ha sett ut. Foto: NIKU.
Dag-Øyvind Engtrø Solem
Jobber digitaltDag-Øyvind Engtrø Solem ved avdeling for Digital arkeologi har laget modellen. Her på jobb i Ringsaker kirke. Foto: NIKU.

Har studert bevarte alterskap fra samme tid

Spaarschuh har studert alt hun kunne finne av engelske alabastalterskap hvor rammen eller deler av den er bevart.

-Baldakinene over figurene er for eksempel inspirert av et alterskap fra Reynistaður, som befinner seg ved Nasjonalmuseet på Island. Formen på selve skapet er kopiert fra et skap som en gang sto i L’église Ecaquelon i Frankrike, forklarer hun. Den gyllne utskårne dekoren langs øvre kant er basert på originaldekor på tre andre alterskap.

Motivet viser Jesu lidelseshistorie i fem scener. Disse er flankert av to helgenfigurer, St. Stefanus og St. Laurentius. Scenene som helt eller delvis bevart er Judaskysset, Jesus hudflettes, Jesus korsfestes og Jesus gravlegges.

Bemalte relieffer av alabastDisse syv delene er det som er igjen fra det tapte alterskapet. Figurene forteller historien om Jesu død og oppstandelse, bare panelet med oppstandelsen mangler. Illustrasjon av Dag-Øyvind Engtrø Solem, NIKU.

En scene har gått tapt, men fordi lidelseshistorien er et av de mest populære billedtemaene på engelske alabastaltertavler, kunne Spaarschuh regne seg frem til at den femte og manglende scenen med stor sannsynlighet var Jesu oppstandelse.

Gjenskaper digitalt

Arbeidet med å gjenskape alterskapet har vært todelt. Etter at forskeren fant de alterskapene som ga mening å ta utgangspunkt i, kunne den digitale rekonstruksjonen begynne.

Dag-Øyvind Engtrø Solem, fra NIKUs avdeling for digital arkeologi, har laget modellen etter anvisninger fra Spaarschuh.

Solem begynte med å fotografere alabastfigurene på plass i altertavlen. Deretter ble det skapt 3D-modeller av disse ved hjelp av metoden bildebasert modellering – ofte kalt fotogrammetri.

-Selve rekonstruksjonen er laget i et program som heter Blender, sier Solem. –Det er et 3D-program som blant annet brukes i produksjonen av filmeffekter, videospill og tegnefilmer.

Han begynte med de enkle formene og flatene og la deretter inn flere og flere detaljer.

Det manglende relieffet er erstattet med et bilde fra det islandske referanseverket som Spaarschuh har studert.

Digitalt arbeidRekonstruksjonen er bygget i 3D-modelleringsprogrammet Blender. Relieffene er fotografert og 3D-modellert ved hjelp av bildebasert modellering, mens det resterende er laget med punkter, flater og former. Baldakinen over figurene er inspirert av en islandsk parallell. Modell av Dag-Øyvind Engtrø Solem, NIKU.
På plass i skapetAlabastrelieffene ble 3D-modellert ved hjelp av metoden bildebasert modellering, og siden satt inn i det digitale alterskapet. 3D-modell av Dag-Øyvind Engtrø Solem, NIKU.

Tilpasser det digitale skapet til tilstanden på de fysiske relieffene

– Alabasten er i seg selv hvit med en silkeaktig overflate, men figurene fra alterskapet har vært bemalt med kraftige farger og forgylt med metallfolier av gull og sølv, sier Spaarschuh.

Figurene har vært utsatt for slitasje og fremstår nå som hvitere enn de opprinnelig har vært. Forskerne har imidlertid valgt å ikke digitalt male figurene i modellen.

-De delene som ble tegnet fra grunn av har blitt tilpasset det bevarte 1400-talls -materialet, forklarer Solem. -Det har tatt tid å finne riktig teksturer på alabaster bladgull og fargelag og så videre.

Modellen har blitt utstyrt med riper, flekker og støv, for å tilpasse helhetsinntrykket til detaljene fra originalmaterialet. Relieffene er fremstilt slik de er i dag, etter århundrer med slitasje.

Hovedpoenget med modellen var å formidle til Lade menighet og historisk interesserte hvordan relieffene en gang dannet et eget alterskap. Spaarschuh presenterte forskningen på alabastrelieffene på en konferanse om engelske alabastrelieff i Paris medio januar i år, og resultatene blir presentert skriftlig i etterkant av konferansen.

-Selv om skapet mest sannsynlig er tapt for alltid, kan vi ved hjelp av digitale metoder nå få et realistisk inntrykk av hvordan det en gang har sett ut, avslutter Spaarschuh.