Høsten 2019 fikk hele verden med seg at det dukket opp rester av en skipsgrav på Edøy langs Mørekysten.

Men for noen få var det ikke helt uventet at det er nettopp her det dukket opp rester av et mulig vikingskip.

– Dette er et av flere områder som skiller seg ut på Nordmøre som et mulig maktsenter i Vikingtid.

Det sier Bjørn Ringstad som er fylkeskonservator i Møre og Romsdal fylkeskommune. Han er en del av en gruppe fagfolk som vet en hel del om den historiske aktiviteten i fylket, og som skal formidle denne historien gjennom prosjektet ‘Ein bit av historia’.

Og spesielt Mørekysten er et område med mye aktivitet gjennom hele vår nære og fjerne historie. Kanskje har den kommet litt i skyggen når en sammenligner med Trondheim, Avaldsnes og Vestfold.

4000 år med gårdsbruk, kamper og monumenter

På Mørekysten finnes det spor etter jordbruk allerede 2000 år før vår tidsregning. Men de mest spektakulære og underligste sporene begynner å dukke opp en stund etter det.

– Edøystjerna, en steinrøys ble oppdaget for få år siden. Den er sannsynligvis et gravminne fra et sted mellom 300- og 600-tallet, sier Ringstad.

Det er funnet relativt få av akkurat denne typen steinsetninger, og de fleste finner en i Rogaland nær det som er kjent som sentrale gårder.

– Naboøya Kuli er også rik på kulturminner. Her står en hvit marmorstein, en såkalt «hellig kvit stein», som det er naturlig å datere til samme periode som Edøystjerna, fortsetter Ringstad.

Disse steinforekomstene har fått fagfolk til å spekulere i om disse øyene har vært viktige kultsteder lang tilbake i tid.

 

Norges dåpsattest

Både Edøystjerna og den hvite steinen på Kuli var hedenske steiner. Men også kristendommen er tidlig representert her. Og den mest kjente steinen fra Kuli er blitt kalt Norges dåpsattest.

Den står i dag på Vitenskapsmuseet i Trondheim.

På Kulisteinen er navnet Norge brukt skriftlig trolig for første gang på norsk jord. Her står det å lese at kristendommen har vært 12 vintrer i landet.

Steinen kan dateres til tilig 1000-tallet. Enkelte mener at ristningene på kulisteinen kan være skrevet i 1036, 12 år etter Mostertinget som regnes som innføringen av kristendommen i Norge.

Det gjør denne steinen til et av landets viktigste klenodier.

Mørekysten: Et ressurssterkt område

– Edøy er også spesiell hvis en ser på antall gravminner. Områdene rundt Edøy og Kuli skiller seg ut med stor tetthet på gravhauger, sier Ringstad.

Han mener også at Edøy kirke som er en steinkirke fra 1100-tallet forteller oss om den sentrale posisjonen til disse øyene.

– Det som var vanlig var å bygge stavkirker. Vi vet at det var over 1000 stavkirker i Norge i middelalderen. Men Edøy kirke ble bygget i stein. Her må det ha vært ekstra ressurser, sier Ringstad.

– Den gang var det mer eksklusivt å bygge i stein. Det var mye dyrere og en trengte ekspertise utenfra for å bygge slike kirker, fortsette han.

Totalt er det 9 steinkirker fra middelalderen i Møre og Romsdal. På Nordmøre finner vi Tingvoll kirke i tillegg til steinkirken på Edøy.

Sjøslagene på Nordmøre

Ringstad mener vi må se Edøyskipet og funnstedet i forhold til områdene rundt.

Og det var på 800-tallet vi virkelig begynner å se spor etter hvor viktig disse områdene var. Det kan vi blant annet takke Snorre for.

I løpet av vikingtid og tidlig middelalder fant det nemlig sted flere store slag langs Mørekysten, i kampen om kongemakten i Norge.

De to første ble utkjempet ved Solskjel, like utenfor Edøy på Smøla.

– Her kjempet de lokale høvdingene i fylket mot Harald Hårfagre. Disse sjøslagene fant sted på slutten av 800-tallet, noen år før Harald Hårfagre vant “den endelige kampen” om kongemakten i Norge, i slaget ved Hafrsfjord, sier Ringstad.

Dette skriver Snorre om slaget:

«Kong Harald seilte flåten ut av Trondheim og vendte sørover mot Møre. Den kongen som rådde for Mørefylket, het Huntjov, sønnen hans het Solve Klove, de var store hærmenn. Kongen som rådde for Romsdal, het Nokkve, han var Solves morfar. Disse høvdingen drog sammen en stor hær da de fikk høre om Harald, og kom dit mot ham; de møttes ved Solskjel der det ble stort slag og Kong Harald vant.»

Disse småkongene har kjent godt til både Kuli og Edøy, og kanskje er det en slektning av dem som ble gravlagt sammen med Edøyskipet?

Historisk viktig sjøfartsfylke

Hvis en tar en titt på navnene på småsteder langs kysten i Møre og Romsdal så er en fort at Mørekysten har lang tradisjon knyttet til sjøfart.

Navn som Båtbukta og Skipsvika sier seg selv, mens andre som Ringholmen forteller om fortøyninger av skip.

– Edøy og Smøla ligger midt i leia enten en er på veg med fisk nordfra og sørover, eller en frakter varer inn til Trondhjemsområdet. Helt fra vikingtid og fram til dag har Edøy vært en særdeles strategisk lokalisering for den som har villet ha en viss kontroll med leia.

Det sier Knut Paasche. Han er avdelingsleder for digital arkeologi i Norsk institutt for kulturminneforskning, og har i tillegg Norges eneste doktorgrad på vikingskip.

– Båten har så lenge det har levd folk på denne kysten vært det sentrale framkomstmiddelet. På samme måten som vi i dag ikke kan forstå IKEA uten motorvegen med bilene som raser forbi, kan vi heller ikke forstå folket som levde langs med kysten i eldre tider uten å forstå båten. Vegen har først gjort sitt inntog de siste 50 årene, sier Paasche.

Småbåtene er også viktige kilder

Småbåtene er tradisjonsbåter som har dype røtter i norsk historie.

– Ser vi på arkeologiske funn som eksempelvis småbåtene som ble funnet sammen med Gokstadskipet, er disse på mange måter identiske med de færinger og seksæringer som bygges av tradisjonsbåtbyggere oppover kysten den dag i dag, sier Paasche.

Han mener at dersom en skal rekonstruere arkeologiske båter og skipsfunn vil det være en god start å starte på Sunnmøre museum og studere den omfattende båtutstillingen der.

Se noen av båtene digitalt her

– Disse båtene har blitt rodd og seilt på det samme havet og måttet løse mange av de samme oppgavene som vikingtidens båter en gang på 8-900-tallet. Folk på kysten kan og forstår disse båtene, og sammen med arkeologene kan vi skrive ny historie og kanskje komme noe nærmere inn på det folket som levde langs med kysten for mer enn 1000 år siden, sier Paasche.

På Edøy er det kun gjort mindre arkeologiske undersøkelser. Også de geofysiske undersøkelsene som ble gjennomført i 2019 er av begrenset karakter.

– Det ingen tvil om at vi her står ovenfor en sentral plass i jernalderen, og at vi bare er i starten på å avdekke den historien ligger begravet her i form av spor etter menneskenes liv og virke her langs med leia, sier Paasche.

Digital arkeologi og historiefortelling

Gjennom det nyskapende prosjektet “Ein bit av historia” vil Møre og Romsdal fylkeskommune gjøre dette området fra starten av Trondheimsleia og sørover mer kjent.

Funnet av Edøyskipet er et konkret resultat, men det er grunn til å tro at det vil dukke opp flere interessante opplysninger og funn.

I tillegg så satser fylkeskommunen tungt på digitale utstillinger.

– Det er nettopp på grunn av stedets historiske betydning vi har valgt Edøy og Kuli som en av tre lokaliteter som vi vil formidle til folket gjennom digitale formidlingsmodeller, sier prosjektleder Arve Eiken Nytun ved Møre og Romsdal fylkeskommune.

– Det er også derfor vi valgte å gjøre de geofysiske undersøkelsene nettopp her, slik vi kan avdekke de sporene som kan være med på å bekrefte stedets betydning. Og her kan vi mildt sagt si at vi traff blink!

De vitenskapelige dataene skal brukes til å bygge et kunnskapsgrunnlag for digital formidling. Fylkeskommunen ønsker å bygge landskapet i 3D, slik det så ut i vikingtid og middelalderalder.

Allerede kan publikum se en rekonstruksjon av naust og båter på Veøya, og snart står flere deler av Mørekysten for tur.

Sammen med skriftlige kilder fra sagalitteraturen, arkeologiske kulturminner vi kjenner fra før og ikke minst middelderkirken begynner vi å se helheten til området, og maktsenteret som låg her fra jernalderen og fram til langt ut i middelalderen.

– Ser vi heile Mørekysten under ett, fra Vanylven sør på Sunnmøre til Smøla på Nordmøre er det utvilsomt et sentralt område for maktkampen rundt Norge eget rike, sier Nytun.