Nina Kjølsen Jernæs, som har leda prosjektet fra NIKUs side, forteller at samarbeid på tvers er en nøkkel i godt beredskapsarbeid, og er derfor veldig fornøyd med oppmøtet.

– At kirkeansatte, brannvesen, forsikring og restverdiredningstjeneste fra store deler av landet var samla gjorde fagdagen utrolig nyttig. Det er akkurat disse partene som må kjenne til hverandre og samarbeide for å sørge for et godt beredskapsarbeid hvis krisen først rammer, forteller hun.

Prosjektet «Beredskap i Agderkirker» har pågått i hele 2019, og har hatt som mål øke bevissthet og kunnskap omkring beredskap og restverdiredning i kirker. Agder har vært caseområde, med kirkene Mykland, Vegårshei og Tromøy som utvalgte kulturminner. I september 2019 ble det gjennomført en praktisk brannøvelse i middelalderkirken på Tromøy som en del av prosjektet, med restverdiredning av prioriterte gjenstander.

Det tette samarbeidet med KA har vært en viktig suksessfaktor. De kirkelige fellesrådene er blant medlemmene i organisasjonen, og det er disse som har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av landets over 1600 kirkebygg.

Ønsker mer politiske engasjement kommunalt

Kunnskap om kirkene på lokalt nivå er en kjerne i beredskapsarbeidet. Når det viktigste slukkeutstyret og rømningsplanene er på plass, er neste steg å sørge for at kirkene som kulturminner sikres. Byggene, interiøret og arkeologiske kulturminner i tilknytning til kirkene er ofte av høy kulturhistorisk verdi, i tillegg til å være viktige identitetsmarkører for lokalbefolkningen.

Kjølsen Jernæs ønsker seg mer politisk engasjement for dette arbeidet på kommunalt nivå.

– Alle kommuner er pliktige å ha en risiko- og sårbarhetsanalyse, som også skal omhandle kirker og andre historisk verdifulle bygg. Derimot er det ikke slik at alle har det – eller har vektlegt kulturminner i disse planene.

I samarbeidsprosjektet mellom NIKU, KA, brann- og redningstjeneste og kirkene mener hun prosessen har vært vel så viktig som resultatet.

– Gjennom å snakke sammen har partene blitt bevisst på hvilke sikkerhetstiltak de har på plass og ikke, hvilke verdier man sitter på, og hvorvidt planer som eksisterer på papiret fungerer i praksis.

– Det å sammen være til stede i kirka og tenke ut ulike scenarioer og gode løsninger har vært utrolig nyttig.

Lokal kunnskap og lokal prioritering

Kjølsen Jernæs trekker også fram at det er lokalt folk kjenner kirkene sine best, og det er brannvesenet og restverdiredningstjenesten lokalt som gjør jobben hvis en kirke brenner. Med over 1600 kirker i landet ser Kjølsen Jernæs ikke for seg at alle greier å ha godt utarbeidede beredskapsplaner med dagens ressursnivå.

Derfor kom det også frem gjennom debatter på fagdagen at man  lokalt må tørre å prioritere hvilke kirker som er viktig innenfor et område. Alle kirker fra før 1537 er allerede fredet etter kulturminneloven, men mange nyere kirker, listeført eller ei, kan være av vel så høy verdi for lokalbefolkningen. Disse prioriteringene må derfor til dels gjøres lokalt var det mange som mente i diskusjonene rundt prioritering og økonomi.

– Det er viktig at folk som bor der kirkene og bruker dem er med på å bestemme hvilke kirker, og også hvilke deler av kirkeinteriøret i den enkelte kirke, som er viktigst for dem.

KA skal følge opp arbeidet med kriseberedskap og restverdiredning i 2020.

– Vi planlegger også å utnytte den allerede eksisterende kirkebyggdatabasen og lage digitale verdibergingsplaner der, som alle kirkelige fellesråd har tilgang til, forteller Hanne Moltubakk Kempton.

Per i dag finnes det ingen veiledere som forteller kirkeeiere og forvaltere hvordan de skal prioritere kunst og interiør når de skal lage verdibergingsplaner. Dette er et tema Kjølsen Jernæs skal jobbe videre med i forskningen sin.