En ukjent del av Trondheims historie avdekket
Siden i sommer har arkeologer fra NIKU jobbet på tomta i Kjøpmannsgata 36-38. Denne delen av Trondheims middelalderby har lenge vært et område man har visst lite om. De arkeologiske undersøkelsene har avdekket spor etter boliger, mulig dyrehold og en kirkegård, og til sammen har vi nå et mye mer helhetlig bilde av middelalderbyen.
Under utbygging av Trondheim på 17- og 1800-tallet tok man lite hensyn til arkeologiske funn, og med det har store deler av middelalderbyen forsvunnet. Tomta i Kjøpmannsgata 36-38 er et av de få stedene i denne delen av Trondheim hvor det fortsatt finnes større områder med bevarte kulturlag fra middelalderbyen, forteller arkeolog og prosjektleder Silje Rullestad
– Funnene fra denne delen av Trondheim er en etterlengtet puslespillbrikke i kartleggingen av middelalderbyen. Sammen med de siste års utgravninger av torvet og i Søndre gate, gir utgravningen i Kjøpmannsgata et mer helhetlig bilde av hvordan byen så ut i middelalderen.
I utgravningen som har pågått siden tidlig i sommer har arkeologene tidligere funnet spor etter en kirkegård, og en grop med 200 skjeletter som har blitt flyttet og samlet. Nå har de også avdekket rester etter boliger, trebrolegging og husdyrhold i samme område.
På oppdrag fra Riksantikvaren utfører NIKU arkeologiske undersøkelser av Kjøpmannsgata 36-38 i Trondheim.
Området ligger i det automatisk freda kulturminnet middelalderbyen Trondheim, og undersøkes i forbindelse med nybygg på tomta. Kjøpmannsgata 36-38 skal blant annet huse Kjøpmannsgata Ung Kunst, et kommende kunsthus med utstillingslokaler for uetablerte kunstnere.
Bolighus og brolegging fra 13-1400-tallet
Restene etter to laftede hus med en trebrolegging i mellom, kombinert med blant annet funn av kammer, baksteheller, vevnåler og keramikk, gir et innblikk i hvordan folk levde og bodde her i middelalderen.
– Restene etter de to boligene vi har funnet og trebroleggingene i mellom ser ut til å være fra samme periode og tilhøre en felles enhet. Trebroleggingen representerer sannsynligvis en passasje mellom to bygårder. Passasjer og bakgårder var ofte brolagt med gjenbrukt treverk for å unngå å tråkke i søla, sier Silje Rullestad.
Utgravningsleder og arkeolog Ingeborg Sæhle forteller at treverket brukt i denne passasjen består av materialer som har vært brukt tidligere
– Trebroleggingen vi har avdekket er bygget opp av gamle båtbord, og laftedeler fra hus, og bærer tydelig preg av gjenbruk. Treverket som ikke var nyttig til annet bruk, ble gjenbrukt som brolegging i den gjørmete bakgården. Dette var vanlig praksis i alle de norske middelalderbyene.
Samme område tidligere brukt til husdyrhold
Etter å ha fjernet trebroleggingen og husrestene, dukket det opp flere staur- og stolperekker. Rekkene danner separate enheter, men foreløpig kan de ikke si med sikkerhet hvilken funksjon de har hatt. Ingeborg Sæhle har likevel noen teorier:
– Staurrekkene i den østre delen av feltet ser ut til å følge de samme eiendomsgrensene som trebroleggingen og bygningene, mens en kraftig, buet staurrekke i vest kan være en innhegning for dyr.
Uavhengig av funksjon tyder disse staurkonstruksjonene på at dette området befant seg et stykke utenfor den urbane bosetningen i en tidlig fase av middelalderen.
Undersøkelsene i Kjøpmannsgata skal vare ut oktober, og etterarbeidet vil fortsette til våren 2020.