Prosjektet CULTCOAST som ledes av Norsk institutt for kulturminneforskning har en bredere og langt mer tverrdisiplinær tilnærming enn det som hittil har vært vanlig innen kulturminnevern- og forvaltning.

Prosjektet kombinerer arkeologi, bygningsvern, geografi, kvartærgeologi og klimaforskning. Prosjektets fulle navn er Cultural Heritage Sites in Coastal Areas. Monitor, Manage and Preserve Sites and Landscapes under Climate Change and Development Pressure, og det er et forskningsprosjekt finansiert av MILJØFORSK-programmet ved Norges Forskningsråd.

Forskerne fra NIKU, NGU og SINTEF, som er involvert i prosjektet avsluttet nylig første runde med feltarbeid på Svalbard. I tillegg har prosjektet deltakere fra USN og St Andrews University

Der fordypet de seg i kulturminner på Russekeila ved Kapp Linné som ligger ved munningen til isfjorden, på vestskysten av Spitsbergen og i Hiorthhamn som ligger nær Longyearbyen.

Trues både av geofarer og uvitenhet

– Kulturmiljøene ved Russekeila gir gode eksempler på kulturminner som trues av både direkte kysterosjon og manglende kunnskap om kulturminner , sier prosjektleder for CULTCOAST Vibeke Vandrup Martens

Kulturmiljøet ved Russekeila inneholder restene etter en russisk overvintringsstasjon. Fangstfolkene som bodde der jaktet og fangstet blant annet på isbjørn, rev og hvithval. Ved Russekeila observerte forskerne hustufter og graver som er utsatt for klimatiske utfordringer. En bygningstuft som ligger vest for kulturmiljøet ved Russekeila er allerede i ferd med å erodere ut i havet.

Tuftene på selve Russekeila ligger tryggere, men ifølge forskerne trues gravfeltet av jordsig og tuftene av  besøkende  som ferdes i området og som ikke tar tilstrekkelig hensyn til de sårbare og nedbrutte bygningsrestene. Det er ikke lett å si om dette skyldes uvitenhet eller mangel på interesse og bevissthet.

Forskerne fant lignende problemstillinger i Hiorthhamn, et nedlagt gruvesamfunn som ligger øst for Longyearbyen.

– Hiorthhamn er også et veldig godt eksempel på et kulturmiljø som trues av flere geofarer som jordsig og erosjon, og dessuten kan det være vanskelig å se og forstå at dette er fredete kulturminner og at man skal ta hensyn, sier Anne Cathrine Flyen, som er sivilarkitekt med lang erfaring fra Svalbard.

Enkle løsninger på truede kulturminner?

Målet er å finne de beste metodene for å overvåke, forvalte og bevare disse høyt verdsatte miljøgodene som blir utsatt for trusler i form av klimaendringer og utviklingspress.

Forskningsprosjektet er i startfasen og skal nå oppsummere dette første feltarbeidet. Men allerede ser forskerne noen raske løsninger.

– Bevisstgjøring og informasjon, for eksempel i form av diskret skilting kunne kanskje hjelpe?, sier Vandrup Martens

Følg med på https://www.niku.no/prosjekter/cultcoast/ for flere oppdateringer fra CULTCOAST i tiden fremover.