Hvordan måler man miljøgevinsten av å bevare bygninger fremfor å erstatte dem? Ny artikkel gir svar.

Gamle hus kan bidra til grønn omstilling

Hvordan måler man miljøgevinsten av å bevare bygninger fremfor å erstatte dem? Ny artikkel gir svar.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken

Fredrik Berg ved NIKU og Mie Fuglseth fra Asplan Viak utvikler i en ny artikkel i Journal of Architectural Conservation resultatene fra en norsk livsløpsanalyse som sammenligner nettoklimafordelene fra oppussingen av et bolighus fra 1930-tallet med bygging av en ny tilsvarende bolig i samsvar med moderne krav.

Oppgradering av hus gir klimafordeler

Resultatene viser at nennsom oppgradering av den eldre bygningen har sine fordeler i et klimagassperspektiv.

– For den nye bygningen tar det mer enn 50 år for de opprinnelige utslippene fra byggingen å bli oppveid av effektene av lavere energiforbruk i bruk, sier Fredrik Berg som er bygningsantikvar og forsker hos NIKU.

Innbyggerne sitter med nøkkelen

Resultatene understreker betydningen av utslipp fra bruk av bygningsmaterialer i begge scenarier, og at innbyggerne spiller en kritisk rolle med hensyn til å realisere de forventede energibesparelsene.

Forfatterne konkluderer med at materiell bruk og brukeradferd har en avgjørende innvirkning på klimagassutslipp i et livssyklusperspektiv, og at fortsatt bruk av historiske bygninger bør fremmes i miljøpolitikk og tekniske forskrifter.

Les artikkelen gratis her