Permafrost og fundamenteringsforhold for kulturminner i Longyearbyen

På oppdrag fra Svalbards miljøfond har NIKU, Mycoteam AS og Multiconsult ASA sett nærmere på permafrost og fundamenteringsforhold for kulturminner i Longyearbyen på Svalbard.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken

Sommeren 2014 gjennomførte partnerne feltarbeid i Longyearbyen, på Hiorthhamn og ved Svenskehuset.

Biologisk nedbrytning

Målet med feltarbeidet var å undersøke forholdene rundt biologisk nedbrytning av treverk i fredete kulturminner som står ned i bakken.

Temperatur- og fuktforholdene i forhold til vekstgrunnlag for råtesopp vil kunne bli enda mer gunstig i forbindelse med klimaendringene, så avklaring og dokumentasjon omkring permafrost og påvirkning på konstruksjoner i bakken er svært viktig kunnskap.

Råtesopper er avhengig av riktig temperatur og tilgang på fuktighet for å være aktive. Permafrost i bakken og de forhold som frosten skaper nede under jordoverflaten er derfor av stor viktighet for nedbrytningen av treverket.

Bruk av isolasjon

Feltarbeidet var derfor konsentrert om måling av dybden på det laget som tiner om sommeren, på temperatur og fuktighet ned under jordoverflaten, og på undersøkelser knyttet til tidligere arbeider med isolasjon i grunnen for å holde bakken frosset så langt opp mot overflaten som mulig.

Det ble også gjennomført målinger av temperaturen i bakken inntil en taubanebukk som strakk seg over ett år. Denne rapporten beskriver feltarbeid, metoder og resultater fra prosjektet. Til tross for tidligere tiders kalde polarklima på Svalbard, har det under 1900-tallet oppstått vesentlige råteskader i mange av de trematerialene som er i jordkontakt.

 

TaubaneTaubanebukkene i Longyearbyen er fundamentert på pæler som er gravd ned i permafrosten. Dette er den taubanen som fraktet kull fra Gruve 5 og Gruve 6, og som gikk via fra vinkelstasjonen ute i Adventdalen og inn til Taubanesentralen i Longyearbyen. Til sammen står det ca 200 taubanebukker rundt og inne i Longyearbyen. Foto: NIKU/AC Flyen

Økt nedbrytning

Temperaturøkningen på Svalbard fører blant annet til økende dybde på tinesonen og økende temperatur i jordsmonnet. Konsekvensen av dette er økt nedbrytning av treverket som står i jordkontakt.

Vi vet fra våre tidligere undersøkelser av råteskader i fredete bygninger og konstruksjoner på Svalbard at kulturminnene er sterkt preget av råteskader. Våre undersøkelser viser blant annet at isolering i grunnen inntil trepæler kan føre til at råtesoppen får bedre vekstforhold og derigjennom økt nedbrytning.

På basis av undersøkelser og funn er det gitt en oppsummering i 13 punkter som viser forholdene som permafrost/tinende permafrost skaper for kulturminnene og som også viser forslag til videre tiltak.

Les hele oppdragsrapporten her

Les et kortere notat om funnene her.