Leter etter urfolksvar på tundraen
Hva skjer når et urfolk blir utsatt for globalisering og assimilering? Er det mulig å opprettholde og videreføre kulturarven og det tradisjonelle levemønstret? Zoia Vylka Ravna dro til nenetserne på den russiske tundraen for å finne svar.
Valgene betyr enorme forandringer i levesettet. Skal du bo i lavvo eller i hus? Skal du forflytte deg med bil eller rein og slede?
Det er Zoia Vylka Ravna som stiller spørsmålet. Hun er stipendiat ved NIKU – Norsk institutt for kulturminneforskning på Framsenteret i Tromsø.
Doktorgradsarbeid
Hun arbeider nå med en doktorgrad ved UiT – Norges arktiske universitet og forsker på hvordan urfolk påvirkes av globalisering.
Feltarbeidet har hun gjort blant nenetserne.I underkant av 45 000 mennesker kan kalle seg nenetsere. Som de rundt 45 andre urfolkgruppene i Russland, lever nenetserne fremdeles av naturen, reindrift og fiske.
Feltarbeid på Jamalhalvøya
Ravna dro på feltarbeid til Jamalhalvøya som strekker seg 700 kilometer ut i Karahavet nord for Sibir. De er bosatt i det østlige Russland, i Sibir og i nordvest. Ravna dro til det nordvestlige området – Jamalhalvøya som grenser opp mot Barentshavet – for å gjøre sine studier.
Nenetsere er nomader som har hatt en unik levemåte. De er født inn i en kultur der overlevering av tradisjonell kunnskap fra person til person er viktig for at samfunnet skal kunne leve videre, forteller Ravna.
Les mer på www.framsenteret.no
Zoia Ravnas PHD-prosjekt inngår i det internasjonale forskningsprosjekt HUMANOR (HUMan-ANimal Relations Under Climate Change in NORthern Eurasia) som er et JPI Climate project.