Fukt og funkis
Funkis Dristige tekniske løsninger som brøt med det gamle kjennetegner funkisarkitekturen. Her balkonger som nærmest svever utenpå bygningskroppen. Middelthuns gate, Oslo. 1938. Foto: E. Hole, NIKU

Hvordan bevare funkisarkitekturen med dagens verneprinsipper?

Bygning-SIS modul 3

Nordisk byggeskikk og arkitektur har naturlig nok vært nødt til å håndtere det nordiske klimaet. Stedstypisk byggeskikk sørget et godt stykke på vei for at bygningskroppen sto imot det lokale klimaet, selv om det også fins mange eksempler på klimatisk dårlig byggeskikk. Tidlig funksjonalistisk arkitektur eksperimenterte med materialbruk og konstruksjonstyper, og i ettertid – og noen ganger også i samtiden, har holdbarheten vist seg å være kortvarig. I dag er det en anerkjent stilretning, men rent bygningsteknisk fins det svakheter.  Arkitektenes streben mot en ren og enkel stil skapte problemer, spesielt knyttet mot fukt. I dag strever vi med å bevare denne arkitekturen.

Dette prosjektet evaluerer skadeproblemer som er typiske for funkisarkitektur og drøfter dagens prinsipper for bevaring opp mot denne arkitekturens egenart. Hovedmålet er å peke på behovet for nye restaureringsprinsipper som er tilpasset den funksjonalistiske arkitekturens premisser og dessuten gi forslag til begynnelse på en ny restaureringspraksis som favner den funktionalistiske arkitekturs samlede problemkompleks

  • Status
    Under arbeid
  • Oppdragsgiver
    NIKU
  • Tidsperiode
    2017-2018
Fukt og funkis
Ekebergrestauranten Ekebergrestauranten Ekebergrestauranten på Ekeberg i Oslo sto ferdig i 1929 og er et resultat av en arkitektkonkurranse som ble vunnet av Lars Backer i 1927. Bygningen regnes som et av de fineste eksemplene på klassisk funksjonalisme i Norge, og er den eldste bevarte funksjonalistiske bygningen i landet. Den ble bygd for det delvis kommunalt eide selskapet Oslo Folkerestauranter. Bygningen er ikke spesielt mer skadeutsatt enn andre funkisbygninger, og er her kun brukt som bakgrunn for å vise typiske skadesteder. Tallene i fotoet viser de mest typiske stedene for utvikling av skader. Bygningen lå brakk i flere år. Den ble fredet i 2001, restaurert og gjenåpnet som en moderne restaurant i 2005. Foto: E. Hole, NIKU
Fukt og funkis figur
Maritim inspirasjon Den maritime inspirasjonen sto sterkt, og kom spesielt til uttrykk i bruken av utenpåliggende trappeløp og balkonger med rekkverk i smekre dimensjoner. Også det runde koøyet var mye brukt. Byggherren var sjøfartsdirektør, og ønsket maritime effekter, noe som passet godt overens med funksjonalismens maritime tilsnitt (Brænne et.al. 2004). Maritim inspirasjon, Havna allé nr. 1, Villa Helling, Oslo. Sverre Aasland og Arne Korsmo. Foto: E. Hole, NIKU
Utendørs trapp. Flatt tak, vindusbånd. Taket brukt som terrasse. Havna allé nr. 9, Villa Bryn, Oslo. Aasland/Korsmo. Foto: NIKU/E. Hole, 2012
Utendørs trapp. Flatt tak, vindusbånd. Taket brukt som terrasse. Havna allé nr. 9, Villa Bryn, Oslo. Aasland/Korsmo. Foto: E. Hole, NIKU
Fukt og funkis
Skader Skader Armeringsskader på balkonger på en funkisblokk (Mariesgate/Kirkeveien, Oslo). Karbonatisering er en naturlig kjemisk prosess som oppstår når en betongoverflate er i kontakt med luft. Når fuktigheten kommer inn til jernet som ligger inne i betongen vil jernet ruste. Rusten har større volum enn jernet, og gir en sprengvirkning inne i betongen som etter hvert fører til oppsprekking. På sikt vil bæreevnen i den armerte betongen svekkes. Jo mindre betong som dekker armeringsjernet, jo mer utsatt er konstruksjonen for slik rustsprengning. Under funkis-perioden ble det eksperimentert med liten overdekning for å skape tynne og luftige konstruksjoner. Funkisbygninger er derfor spesielt utsatt for slike skader.
Fukt og funkis
Stramt ytre Enhver skrukk i overflaten vil ta oppmerksomheten bort fra det feilfrie og stramme ytre. Industrigata 15 a-d. Husene sto ferdig i 1931. Foto: NA.C. Flyen, IKU