Når presset er sterkt på arealene er det spesielt viktig at byplanleggingen er basert på veloverveide beslutninger omkring vern og utvikling.
To hovedproblemstillinger legger rammene for hvordan denne instituttsatsingen er organisert:
- Hvordan kan byens kulturarv være en ressurs for dagens og morgendagens byplanlegging?
- Hvordan kan hensynet til ivaretakelse av kulturhistoriske verdier i by innpasses målsettingen om klimatilpasset og bærekraftig byutvikling, kulturelt mangfold og velferd?
NIKUs strategiske instituttsatsing på by (By-SIS) strekker seg over en femårs-periode med et budsjett på 2 mill. NOK pr.
Prosjektkoordinator er Grete Swensen.
Forskningsarbeidet består av flere delprosjekt organisert i tre overordnete arbeidspakker:
Arbeidspakke 1: Byens rom: identitet og tilhørighet. Prosjektleder John Pløger
Arbeidspakke 2: Kritisk blikk på kulturarvens plass i den kompakte byen. Prosjektleder Grete Swensen
Arbeidspakke 3: Tidsdybde som ressurs i dagens by. Prosjektleder Egil Lindhart Bauer
________________________________________________
Arbeidspakke 1: Byens rom: identitet og tilhørighet.
Delprosjekt: Den emosjonelle byen
Ansvarlig: John Pløger
Byer er sanseligheter. Vi sanser og fornemmer byer med kropp og fra erfaringer. Vi setter ord på våre opplevelser, men ofte kan vi kun gjøre dette med metaforer, fordi opplevelsen ikke lar seg beskrive i ord. Det er kanskje den emosjonelle by?
Den by vi fornemmer gjennom huden, den øyeblikkelige sansing og opplevelse, øyet før noe annet; det som filosofen Maurice Merlau-Ponty omtalte som ‘nærværets øye’ (the eye of presence). Emosjoner er ikke noe nytt fenomen innen kulturarvs-forskningen, og prosjektet vil foreta et review-studium av feltet by, kulturarv og emosjoner.
Dessuten vil prosjektet foreta en eksplorering av en eller to cases som uttrykker og bygger på emosjoner som en kraft som former argumenter, prosesser og (kanskje) vedtak.
Delprosjekt: Migrasjon og kulturarv
Ansvarlig: Torgrim S. Guttormsen og Grete Swensen
I dette prosjektet undersøkes hvordan migrasjon danner en meningsbærende ramme for hvordan kulturarv skapes, og hvilke utfordringer kulturminneforvaltningen står ovenfor utfra en målsetning om å inkludere immigrantenes historie, kulturminner og kulturarvsperspektiv.
Prosjektet består av tre arbeidsoppgaver:
- Foreta et review-studium av forskningsfeltet sett i et nordisk perspektiv sammenlignet med internasjonal litteratur om emnet (jfr studier i ‘immigrant memories’, ‘diasporas’, ‘multiculturalism’).
- Utføre en analyse av hvordan immigrantperspektivet er belyst i politiske dokumenter.
- Utføre en spørreundersøkelse av immigrantforeldre på to skoler i Oslo, Lakkegata skole og Grünerløkka skole om deres forhold til sin kulturarv og kulturarv i Norge.
Delprosjekt: Gatekunst, bevaring og byutvikling
Ansvarlig: Laima Nomeikaite
Gatekunst og graffiti spiller en stadig viktigere rolle i byutviklingen. Flertallet av gatekunstverkene har en moderne karakter, med referanser til dagens sosiale, økonomiske og politiske utvikling.
Når gatekunst i økende grad anerkjennes som kulturarv blir bevaringsspørsmål vedrørende gatekunst mer og mer aktuell. Delprosjektet tar for seg problematikken knyttet til å bevare en kunstform som har en midlertidig uttrykksform og som er ulovlig satt opp, men også om hva som er bevaringsverdig.
Hovedfokuset i analysen baseres på funn som har fremkommet gjennom kvalitative intervjuer og dokumentanalyse. Bergen by brukes som case-studie.
Arbeidspakke 2: Kritisk blikk på kulturarvens plass i den kompakte byen.
Delprosjekt: Modeller for og diskusjon rundt transformasjon av havne- og industriområder (eks Brakerøya)
Ansvarlig: Véronique Simon og Cornelis Evensen
Byene vokser. En av de største utfordringene i utviklingen gjelder å få plass til flere; fortette. bygge høyt etc. Arealpresset er stort og mest utsatte er havne- og industriområder hvor lokale myndighetene og utbyggere ser et utviklingspotensial for fremtiden.
I mange tilfeller er det foreslått rivning og gammelt må vike for nytt. Men vekst og bevaring trenger ikke å være noen motsetning. I dette prosjektet undersøkes hvordan kulturarven tas i bruk, bevares eller er truet i regional- og kommunal forvaltning.
Det diskuteres hvilke konsekvenser byens utvikling har for kulturminner og kulturmiljøer og hvordan kulturarven kan brukes som premiss i planprosesser og ressurs for bymiljøkvaliteter og trivsel. Brakerøya-prosjektet brukes som case-studie.
Delprosjekt: Oslos plandiskurs
Ansvarlig: Sveinung Krokann Berg
Oslo fikk i 2016 en ny kommuneplan – Smart, trygg og grønn. Oslo mot 2030 – hvor fortetting er en sentral strategi. Selv om en kan oppnå positive ting ved å fortette, kan en risikere inngrep i historiske bymiljøer som får konsekvenser for kulturminneverdier, så vel som ideen om den levende og vitale byen.
I dette delprosjektet vil vi se på hvilke konsekvenser (både muligheter og trusler) fortettingsønsket kan ha for den historiske byen og de kulturminneverdiene denne representerer: Hvordan bidrar den dype byen til å skape byliv og attraktive byområder?
Hvordan defineres tålegrenser for historiske bykjerner? På hvilke måter kan fortetting bidra til å styrke historiske strukturer? Vi vil også analysere hvilken betydning kulturminnene er tilskrevet i kommunens byutviklingsstrategi.
Delprosjekt: Kulturarvens plass i den kompakte byen: begrepsavklaring
Ansvarlig: Grete Swensen
Delprosjektet har som målsetting å avklare hvordan og i hvilken grad kulturarv inngår som selvstendig perspektiv i diskursen omkring den kompakte byen.
Det innebærer å foreta en begrepsavklaring av begrepet ‘compact city’ og undersøke nærmere hvordan det inngår i diskursen omkring bærekraftig byutvikling.
Hvordan ble begrepet definert da det ble introdusert første gang, og hva kan vi utlede omkring tendensene i dag? Hvilken plass er kulturminnene tiltenkt i den kompakte byen?
Arbeidspakke 3: Tidsdybde som ressurs i dagens by
Delprosjekt: Den interaktive middelalderbyen
Ansvarlig: Egil Lindhart Bauer, Jan Brendalsmo og Julian Cadamarteri
Delprosjektet «Den interaktive middelalderbyen» skal undersøke hvordan den store tidsdybden i middelalderbyene kan brukes i moderne byplanlegging – både til formidling av fortidens middelalderby og utnyttelse av arkeologi til byutvikling.
Tidsdybden gjør at man bevisst må velge hvilken periode som skal formidles. I tillegg gjør kontinuerlige utgravninger og ny forskning at kunnskapen om middelalderbyene stadig endres, så hvilken versjon av byen blir formidlet, hvem avgjør dette og med hvilke begrunnelser?
Delprosjekt: Endringshistorie som konsept i byutviklingen
Ansvarlig: Torgrim S. Guttormsen og Marianne Borge
I dette prosjektet undersøkes hvordan byutviklere, derav kulturminneforvaltningen, benytter endringshistorie som planleggingsverktøy.
Et mål med prosjektet er å analysere begrunnelsene for de valg som blir gjort når «den dype byen» trekkes inn i byplanlegging og redegjøre for hvordan og under hvilke omstendigheter ulike teoretiske-metodiske prinsipper (en teoretisk verktøyboks) kan komme til anvendelighet i byplanleggingen.