Krigsminner i Longyearbyen
En tilstands- og sårbarhetsvurdering av utvalgte krigsminner i Longyearbyen.
Kulturminner er en ikke-fornybar ressurs. De representerer verdifulle historiske miljøverdier og inngår som viktige elementer i samfunnsutviklingen.
I Norge er flere og flere av sporene etter andre verdenskrig i ferd med å viskes bort, og det er få krigsminner som har et formelt vern.
På Svalbard er dette annerledes. Her er alle spor fra før 1946 automatisk fredet i henhold til Svalbardmiljøloven.
Krigsminnene på Svalbard er en viktig del av en større historie, og har sin plass både i norsk og europeisk sammenheng.
Men de er også en viktig del av den større fortellingen om hvordan Sovjetunionen, med bakgrunn i allierte forsyninger over Murmansk, bidro til å forandre utfallet av
andre verdenskrig.
I 2017 ble Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) tildelt midler fra Svalbards miljøvernfond for å gjennomføre en tilstands- og sårbarhetsvurdering av utvalgte krigsminner i Longyearbyen.
Vi takker for støtten fra miljøvernfondet som gjorde det mulig for oss å gå nærmere inn i problemstillinger knyttet til krigsminnene i Longyearbyen.