![Manuel Gabler fra NIKU tester georadarutstyr på våtmarksområder.](https://www.niku.no/wp-content/uploads/2020/06/Manuel-på-myr-1240x710.jpg)
Hvorfor drar denne mannen rundt en pulk midt på sommeren?
Arkeolog Manuel Gabler trener ikke til en polekspedisjon. Han tester hvordan en kan bruke georadar på myr og våtmark i et nytt spennende forskningsprosjekt.
Myr og våtmark er spennende områder rent arkeologisk. Det er her en kan få veldig gode konserveringsforhold for organiske materialer.
Funn av tre i våtmark som for eksempel stokkebåter og kavlebruer kan bevares i flere tusen år og gi fantastiske analysemuligheter.
Men undersøkelser i myr og våtmark er en vrien øvelse.
Norsk maritimt museum (NMM) har gjennomført flere registreringer i våtmark og vet en hel del om utfordringene rundt akkurat det.
– Det er slett ikke enkelt å gjennomføre registreringer i myrområder. En kan oppleve at en står delvis i gjørme og søke mer eller mindre blindt etter arkeologiske funn, sier Pål Nymoen fra NMM.
En del av prosjektet Arkeologi på nye veier
Tester georadar på myr
I forbindelse med FOU-prosjektet «Inngrepsfrie arkeologiske registreringsmetoder langs E39 i Agder fylke» fra prøveprosjektet i arkeologi, Arkeologi på nye veier har man flere områder knyttet til inn- og utløp og som er våtmark.
Et mål i prosjektet var å finne på løsninger som kan supplere de tradisjonelle registreringene fra arkeologer fra NMM, Universitetet i Oslo og Agder fylkeskommune i våtmarksområder.
Derfor fikk NIKU oppdraget med å teste og vurdere georadar på utvalgte våtmarksområder.
I samarbeid med LBI ArchPro og Vestfold fylkeskommune har NIKU de siste 10 årene jobbet med motorisert georadar for undersøkelser i stor skala på åpent landskap i Norge.
Men georadarundersøkelser for arkeologiske undersøkelser i våtmark har mange utfordringer.
– Det var en interessant og morsom oppgave å få. I tillegg til den mekaniske løsningen med en pulk for å ha mulighet å trekke utstyret over våtmark måtte vi finne løsninger til å koble GPS til georadar og samtidig har et navigasjonssystem som fungerer i disse forholdene, sier Manuel Gabler som er prosjektleder i FOU prosjekt hos NIKU.
Vanligvis bruker arkeologene et rutenett av snor og et odometer til å posisjonere et-kanalsystemene, men det fungerer ikke under disse forholdene.
– Til slutt måtte vi finne en løsning til å prosessere dataene sånn at de kan brukes for våre behov og da fikk vi fantastisk hjelp fra vår kollega Alois Hinterleitner fra LBI ArchPro, sier Gabler.
![Manuel Gabler fra NIKU har montert georadarutsyr på en pulk for å bruke den på myr og våtmark.](https://www.niku.no/wp-content/uploads/2020/06/IMG_4296-scaled.jpg)
Gode resultater
Den første testen blir gjennomført på Farriseidet i Larvik hvor NMM tidligere har registrert mulige arkeologiske strukturer.
– Vi har testet fire radarantenner med forskjellige frekvenser og fra forskjellige leverandører for å få data som vi kan sammenligne og vurdere.
Georadar og vann er vanligvis ikke en god match, men de første resultatene fra NIKUs testundersøkelser på Farris var bedre enn forventet.
– Vi har selvfølgelig en mer redusert datakvalitet og oppløsning enn vi er vant fra tørr grunn, men signalpenetrasjonen og kontrasten er bra nok til å identifisere interessante strukturerer også i våtmark. Vi kunne også vurdere hvilket system gir de beste resultatene for våre behov, som var hovedmål med undersøkelsene på Farris, forklarer Manuel.
Etter sommerferien skal kunnskapen fra testundersøkelsene anvendes helt konkret i Flekkefjord kommune i forbindelse med registreringsarbeid på E39 prosjektet fra Nye Veier.