Sporene etter Christiania tukthus De færreste som passerer sporene etter det gamle tukthuset i Oslo sentrum kjenner byggets historie.

Nytt forskningsprosjekt vil gi kulturarv større plass i byplanlegging

NIKU skal lede det nye internasjonale forskningsprosjektet CURBATHERI. Målet med prosjektet er at spor etter historien skal få en større plass i fremtidens byplanlegging, og bidra til mer bærekraftige byer hvor kulturarv har en naturlig plass.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken

Torgrim Sneve Guttormsen skal sammen med en gruppe forskere fra Spania, Italia og Storbritannia se på hvilke verdier som skapes når byplanleggere inkluderer fragmenter av fra kulturhistorien i nye bygg og områder.

Når byer endres blir nye strukturer stadig lagt til eller fjernet fra bybildet, og gradvis endres steder i takt med tidens behov og verdier. Et eksempel på dette i Oslo er det tidligere tukthuset like ved Youngstorvet, som tidligere strakk seg over et helt kvartal. Etter at hovedbygningene i bygningskomplekset ble revet i 1938 stod kun én yttervegg igjen. I kjølvannet av dette kom det en lang diskusjon om hvordan man best mulig kunne ta vare på denne delen av byens historie.

Den arkitektoniske løsningen ble å inkorporere fragmenter av veggen i nye bygg på samme sted; fra utsiden av Sentrum politistasjon, over veien som en brolagt kutt, og videre inn i restauranten Tukthuset Mat & Drikke. Forbipasserende i dag vet som regel lite om den mørke historien disse fragmentene representerer, men de innehar et potensial til å få folk til å forstå byen på et dypere nivå.

CURBATHERI er finansiert gjennom JPI Cultural Heritage-ordningen.

I prosjektet jobber NIKU samme med University College London, Università di Firenze, Universitat de Barcelona og University of Stirling.

Torgrim Sneve Guttormsen
Torgrim Sneve GuttormsenGuttormsen og NIKU leder det nye internasjonale forskningsprosjektet på fragmentert kulturarv som verdi i byplanlegging.

Ønsker å lage en verktøykasse for byplanleggere

Guttormsen sier at han og resten av forskningsgruppa ønsker å skape en konseptuell «verktøykasse» for å stimulere til refleksjon omkring kulturarvsverdier i byplanlegging. Blant annet skal de se på byplanleggeres holdninger til fragmentert kulturarv, slik som tukthusveggen. Han mener dette er spesielt relevant i dagens samfunn, hvor byene endres i et hurtig tempo.

– Hvis det er umulig å beholde hele bygninger eller kulturmiljøer, innehar fragmenterte spor etter historien fremdeles verdi? Vi håper å utvikle verktøy og metoder for å sikre at det tas bevisste valgt i byutviklingen. Sluttmålet er å skape en god by – en «dyp by» – å leve i.

Forskerne håper å definere konsepter som fører til gode samtaler om byplanlegging, basert på forskning og innsikt fra alle de deltakende landene.

Prosjektet CURBATHERI er et Joint Programming Iniative (JPI), et prosjekt finansiert av nasjonale europeiske forskningsmidler.